Utfordringene med den felles landbrukspolitikken

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Primærsektoren er spesielt sårbar, og det er derfor det er nødvendig for EU å søke å garantere tilførsel av kvalitetsmat til rimelige priser til et marked som representerer rundt 500 millioner forbrukere. Av denne grunn søker EU gjennom den felles landbrukspolitikken (CAP) et samarbeidsforhold med bønder. Finansiering, klimaendringer, landflykt og bærekraftig utvikling utgjør imidlertid store utfordringer for europeisk landbrukspolitikk.

I utviklede økonomier, som de som utgjør EU, er det en klar overvekt av tertiærsektoren eller tjenestesektoren, tvert imot representerer primærsektoren i økende grad en mindre prosentandel av bruttonasjonalproduktet. På grunn av forverringen av handelsvilkårene mellom landbrukssektoren og industri- og tjenestesektoren, er det nødvendig å beskytte landbruket mot en mulig fare for forsvinning.

Dermed er den europeiske primærsektoren preget av ustabile inntekter og lav makt til å påvirke prisene fra produsentene. I Europa er det derfor nødvendig å utvikle en felles landbrukspolitikk som tillater en rettferdig omfordeling av inntektene i primærsektoren.

Det er behov for å etablere et regelverk som garanterer stabile inntekter for produsenter gjennom mer rettferdige priser. Selvfølgelig er et annet av de grunnleggende og strategiske behovene i hvert land å garantere tilstrekkelig tilførsel av mat, noe som er en annen grunn som rettferdiggjør eksistensen av CAP. For det tredje er det klart at befolkningen har flyttet fra landsbygda til byene på jakt etter nye jobbhorisonter. Vel, et av de store målene med CAP er å unngå landflykt, og fremme sysselsetting i arbeidsmarkedet. Det skal bemerkes at CAP har gått fra en prispolitikk til et system med direkte støtte til bønder.

Miljø, bærekraftig utvikling og klimaendringer

Strukturfond har finansiert primærsektoren til å bidra til renovering av jordbruksbedrifter, mens bistand implementeres i mindre utviklede regioner. Miljøet har blitt en av de store utfordringene, og EU har valgt bærekraft og bevilget midler til skogplanting.

Klimaendringer er et faktum, og tørke eller flom kan forårsake store tap på gårder. Når vi prøver å gi bønder større beskyttelse mot denne typen klimatiske fenomener, vil terskelverdiene senkes for å lette muligheten for tilgang til kompensasjon.

Landbrukssektoren har imidlertid mange utfordringer foran seg, og det er derfor viktige europeiske reformer har blitt gjennomført for å møte de nye utfordringene med garantier for suksess. Dette vil kreve å bestemme en strategisk plan. Denne planleggingen kan foreslås av hver stat på nasjonalt nivå eller i et globalt rammeverk. Slik sett vil hvert land kunne utforme sine egne planer, som må tilpasses nye miljøkrav, forplikte seg til bærekraftig utvikling og inneholde tiltak for å bekjempe klimaendringer. Medlemsstatene vil imidlertid ikke ha absolutt skjønn, siden det vil være EU-kommisjonen som må gi klarsignal til planene som hvert land presenterer.

Ny teknologi, avfolking og finansiering

Det er klart at den felles landbrukspolitikken har en spesiell innvirkning på miljøaspektene. Støtten er ikke lenger bare ment for landbruksbedrifter, men også for selskaper som driver sin økonomiske aktivitet på landsbygda. Økologisk turisme, fornybar energi eller bioøkonomi er noen av mottakerne av dette hjelpemidlet. Hvis vi i artikkelen "Smarte byer, fremtidens byer" snakket om hvordan teknologi dramatisk kunne modernisere store byer, er CAP forpliktet til de såkalte "smarte byene", og bringer også ny teknologi til landlige områder.

Systemet for direkte støtte som CAP har gjennomført de siste årene vil opprettholdes, samt tiltak som tilsvarer priser. Betalinger til bønder vil bli gjort årlig, og langsiktige landlige investeringsprosjekter vil også bli finansiert.

Som vi tidligere har forklart, er et av målene med CAP å unngå avfolking av landlige omgivelser. For dette formål vil bistand bli implementert for de som utfører sin første installasjon, samt finansieringsinstrumenter for nye bønder. Dette representerer en klar støtte for generasjonsfornyelsen av landbrukssektoren.

Kort fortalt vil den felles landbrukspolitikken prøve å oppnå en mer konkurransedyktig primærsektor med banebrytende landbruksbedrifter, men uten å neglisjere behovet for bærekraftig utvikling og bekjempe de mye fryktede klimaendringene.

For øyeblikket er det et presserende behov for finansiering av landbruksaktiviteter. Bare på kort sikt anslås det at dette underskuddet varierer mellom 1.600 og 4.100 millioner euro, mens på lang sikt varierer underskuddet fra 5.500 millioner euro til 14.800 millioner. Av denne grunn, i finansiering av jordbruk, vil midler fra europeiske institusjoner og finansiering fra privat sektor spille en nøkkelrolle.