MIFID II - Hva er det, definisjon og konsept

Innholdsfortegnelse:

MIFID II - Hva er det, definisjon og konsept
MIFID II - Hva er det, definisjon og konsept
Anonim

MIFID II (Markeder i finansielle instrumentdirektiv II) Det er EU-direktivet som oppdaterer rammeverket for åpenhet og investorbeskyttelse i markedene for finansielle instrumenter som allerede er etablert med MIFID. Ikrafttredelsen er planlagt til 3. januar 2018.

Først og fremst må den regulatoriske sammensetningen av MIFID II tas i betraktning:

  • Forordning (EU) nr. 600/2014 MIFIR: På den ene siden finner vi MIFIR-forordningen om direkte anvendelse i medlemsstatene uten behov for gjennomføring. Hovedsakelig fokuserer den på strukturering av markedet og etablering av åpenhetsregimet.
  • Direktiv 2014/65 / UE MIFID II: På den annen side overholder vi MIFID II-direktivet der medlemslandene har en frist til å innlemme det i sine interne forskrifter.

Rask markedsutvikling rettferdiggjør behovet for å styrke det regulatoriske landskapet for investeringstjenester. Derfor er det nødvendig å adressere nye uregulerte områder og øke myndighetene som tillegges tilsynsorganene. I vid forstand er målet med MIFID II å sikre investorbeskyttelse gjennom gjennomsiktig regulering.

MIFID II søker å etablere et organisatorisk rammeverk rettet mot uavhengig rådgivning. Enheter må med andre ord komme med investeringsforslag som prioriterer kundenes behov og mål og ikke kontraherer sine egne produkter. I denne forstand vil et bredt spekter av finansielle instrumenter fra forskjellige utstedere bli analysert. Og derfor vil det mest praktiske produktet for kunden bli anbefalt.

Mål for MIFID II

Generelt kan vi oppsummere hovedmålene for MIFID II slik:

  • Standardisering av regelverk: Garantere en homogen behandling for alle brukere som griper inn i finansmarkedene.
  • Økt gjennomsiktighet: Øke kravene til transparens i informasjonen for leverandører av investeringstjenester.
  • Koordinering av kompetente tilsynsorganer: Øk kontrollfunksjonene og definer ansvar og krefter.

Kort sagt, MIFID II prøver å styrke de regulatoriske og tilsynsmessige rammene for finansmarkedene. I tillegg prøver den å svare på manglene i det finansielle systemet som ble avdekket etter finanskrisen i 2008.

Nøkkelaspekter MIFID II

Til slutt er det verdt å fremheve noen viktige utviklingstrekk som vil føre til viktige endringer i forretningsmodellen til leverandører av investeringstjenester:

Ny rådgivningsmodell:

Rådene er fortsatt knyttet til realiseringen av en ideell personlig anbefaling.

Enheter må imidlertid eksplisitt angi arten til deres rådgivende modell, som er delt inn i tre typer:

  • Uavhengig.
  • Ikke uavhengig.
  • Blandet.

Insentivforbud:

I skjønnsmessig forvaltning av porteføljer og i den uavhengige rådgivningen, vil tilbakemelding av provisjoner være forbudt. Med andre ord vil ikke finansformidleren kunne betale provisjon til enheten som har kommersialisert det aktuelle finansielle produktet. I denne forstand er oppfatningen av insentiver bare tillatt når det er demonstrert at kvaliteten på tjenesten som er gitt, er forbedret.

For eksempel: Anta at et uavhengig finansrådgivningsfirma (Eafi) gir sine kunder råd om et bestemt utvalg av investeringsfond. Fondforvaltningsselskaper kan betale et insentiv eller provisjon til Eafi for å anbefale fondene sine. I prinsippet skal slike råd svare til en personlig og ideell anbefaling for klienten. Imidlertid er det en risiko for at Eafi vil anbefale de investeringsfondene de får de største insentivene for i stedet for å anbefale de som best passer kundens investeringsprofil og mål. MIFID II regulerer alle disse aspektene.

Ny klassifisering av komplekse finansielle produkter:

Blant annet inkluderer MIFID II strukturerte innskudd og garanterte investeringsfond som komplekse produkter. I tillegg skjerpes informasjonspliktene i forhold til vurderingen av egnetheten og bekvemmeligheten til denne typen produkter.

Nye krav i forhold til evaluering av klientens egnethet:

Det vil også være nødvendig å analysere både kunnskapen, situasjonen og den økonomiske opplevelsen til klienten, samt deres investeringsmål. Men MIFID II herder behovet for å rettferdiggjøre disse undersøkelsene. For eksempel vil universitetsgrader være påkrevd for klienter som beviser at de har stor kunnskap om finansmarkedene, eller akkrediteringer av kurs osv.

Dette vil være de viktigste aspektene regulert av MIFID II. Det vil imidlertid være nødvendig å være klar over reformene som produseres i det interne regelverket.