En ligning er den handlingen utført av administrasjonen rettet mot en skattyter der eksistensen av en skatteplikt blir varslet og kvantifisert.
Det vil si at administrasjonen varsler skattebetaleren gjennom ligningen at det har skjedd en skattepliktig hendelse som de må betale en viss skatt for.
Kjennetegn ved skatteoppgjøret
Skatteoppgjøret har følgende egenskaper:
- Det er en handling utført av administrasjonen rettet mot en skattebetaler. Som vi vil se i siste avsnitt, når det er skattebetaleren selv som utfører forliket, kalles det selvoppgjør.
- Varsler om det foreligger en skatteplikt. Hvis administrasjonen ikke utfører skatteoppgjøret, er det ingen betalingsplikt.
- Kvantifiserer skatteplikten. I avviklingen må som minimum skattegrunnlaget, skattetypen og skattesatsen kvantifiseres. Sistnevnte er beløpet som skattyteren må betale som skatt.
I tillegg til alle de ovennevnte må andre relevante aspekter gjenspeiles i skatteoppgjøret:
- Skatten som ligningen gjøres på og basert på hvilke forskrifter administrasjonen utfører en slik ligning.
- En kort motivasjon for hvorfor ligningen blir gjennomført.
- Betalingsperioden og måten å gjøre det på (ved betaling, bankoverføring osv.).
- Ressursene som skattyteren har tilgjengelig hvis de ikke er enige i forliket, samt vilkåret for å arkivere dem.
Hvert land kan stille ytterligere krav til de forrige for å kunne foreta en ligning. Det er viktig å merke seg at dersom administrasjonen ikke oppfyller noen av de grunnleggende kravene som er fastsatt i loven, kan avviklingen erklæres ugyldig.
Selvvikling
Noen ganger fastslår lovgiveren at det ikke er nødvendig for administrasjonen å varsle skattyteren om at han må møte en skatteplikt. Administrasjonen kan forplikte skattebetaleren til å være den som utfører skatteoppgjøret, uten at administrasjonen uttrykkelig krever det. Når dette skjer, finner en selvskattelig skatt sted.
I disse tilfellene er skattepliktige forpliktet til å foreta egenvurderingen og derfor betale skatten uten å bli varslet av administrasjonen. Loven fastsetter en betegnelse for skattebetaleren å presentere egenvurderingen. Hvis den ikke gjør det, blir den utsatt for en sanksjon for brudd på loven, og administrasjonen vil fortsette å gjennomføre forliket (fordi egenvurderingen ikke er utført).
I de viktigste skattene (inkomstskatt, selskapsskatt, merverdiavgif.webpt), i de fleste land, er selve vurderingsmodellen valgt, ettersom det er lettere for administrasjonen.