Amsterdam-traktaten - Hva er det, definisjon og konsept
Amsterdam-traktaten er en revisjon av Maastricht-traktaten som ble den nye grunnleggende juridiske reguleringen av EU.
Amsterdam-traktaten ble godkjent 16. og 17. juni 1997 av Det europeiske råd. Den ble undertegnet 2. oktober 1997 i byen Amsterdam (hovedstaden i Nederland) og trådte i kraft 1. mai 1999 etter å ha blitt ratifisert av alle medlemsstatene.
Traktatens mål
Hovedmålet med traktaten var å gi EU den nødvendige institusjonelle kapasiteten til å svare på nye utfordringer som globalisering og virkningene på økonomien og sysselsettingen, kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet, etc.
Merkbare endringer i Amsterdam-traktaten
Nedenfor beskriver vi noen av de mest bemerkelsesverdige endringene som traktaten innførte.
- Jobb: Det ble opprettet en avtale for å planlegge, koordinere og aktivere felles politikk rettet mot å generere arbeid, som ville bli finansiert av Den europeiske investeringsbanken (EIB).
- Fri bevegelse for innbyggerne: grensekontrollene ble gradvis redusert.
- Rettferdighet og sikkerhet: midlene for å garantere sikkerhet ble styrket gjennom Europol (en organisasjon som integrerer politiavdelingene i EU-landene), samt å fremme rettslig samarbeid i sivile og straffbare forhold, den felles kampen mot terrorisme og politiske felles møter om innvandring.
- Menneskerettigheter: Ministerrådet fikk fullmakt til å innstille stemmerettene til det medlemslandet som alvorlig eller kontinuerlig brøt menneskerettighetene.
Strukturen i Amsterdam-traktaten
Amsterdam-traktaten består av tre deler, et vedlegg og tretten protokoller. Vi beskriver kort hovedinnholdet nedenfor.
- Første del: Den inneholder de vesentlige endringene og inneholder fem artikler som inneholder endringene til EU-traktaten og grunnlovstraktatene.
- Andre del: det refererer til forenkling av grunnleggende traktater.
- Tredjepart: det refererer til omnummerering av bestemmelsene i traktatene samt ratifisering og ikrafttredelse.
