Klassekamp - Hva er det, definisjon og konsept

Klassekampen er et begrep som tilhører sosialismen, som er dens teoretiske grunnlag. Den fastslår at dens eksistens er nødvendig, og plasserer arbeidende eller arbeiderklassen og det kapitalistiske borgerskapet som antagonistiske partier.

Prinsippet om klassekamp i et samfunn eller en økonomi er hjørnesteinen i forståelsen eller studien av virkeligheten utført av sosialistiske, marxistiske og kommunistiske teorier.

Eksistensen av en viss spenning eller konflikt mellom forskjellige sosiale klasser (proletariat versus kapitalistisk borgerskap) er en tilstrekkelig årsak til omorganisering av en stat med sosialisme som akse og utjevning av hvert individ mot staten.

Historisk oppfatning av klassekampen

Til tross for at dette konseptet er markant sosialistisk og bredt utviklet i Marx eller Engels teorier, blir det i disse påpekt at klassekampen historisk har eksistert lenge før det kapitalistiske samfunn dukket opp som et resultat av industrialisering.

På denne måten forstås fenomener som slaveri eller eksistensen av føydale regimer med tilhørende vasaler eller allmennmennesker som klare eksempler på eksistensen av ulikheter i forskjellige samfunn over tid.

Samtidig bør det nevnes at det er forskjellige visjoner og forestillinger angående klassekampen. Dermed kan vi finne den anarkistiske, konservative og marxistiske visjonen. Fra den anarkistiske forestillingen har klassekampen vært basert på opprinnelsen til begrepet som ble laget av Nicholas Machiavelli. Den konservative visjonen er på sin side ikke preget av noe historisk øyeblikk, siden den bygger tanken om at de fattigste klassene søker å berike seg selv og endre sin sosiale status. Til slutt er den marxistiske visjonen tydelig preget av arbeidet til Karl Marx, som etablerer sin egen visjon om emnet.

Mål for klassekampen

Fra et sosialistisk teoretisk synspunkt antar eksistensen av klassekampen å oppnå visse mål:

• Sosial, politisk og økonomisk fremgang kan bare oppnås gjennom klassekamp og oppnåelse (i sin endelige tilstand) av proletariatets diktatur.
• Det er nødvendig å plassere antagonistiske elementer i ekstremer: proletariatet som tilbyr sin kapasitet til å arbeide mot den borgerlige klassen som eier produksjonsfaktorene på et bestemt sted og sysselsetter førstnevnte.
• Den eneste måten å avskaffe kampen på er å etablere et egalitært og klasseløst samfunn. For sosialisme snakker vi om proletariatets diktatur ved hjelp av en revolusjon.
• Det nødvendige trinnet før den enden ville være utviklingen av den tilsvarende klassebevisstheten.