Den nylige pakten som ble inngått mellom Kina og Italia, som forutser en økning i handelen mellom de to landene, har ført til snakk om en "ny silkevei". På Economy-Wiki.com forklarer vi hva memorandumet signert den asiatiske giganten og den tredje største økonomien i eurosonen består av.
Allerede på 2000-tallet f.Kr. C. silens rute muliggjorde handel med langdistanse. Østlige og vestlige sivilisasjoner var koblet sammen takket være den såkalte Silk Road, som fortsatte å være aktiv i middelalderen, og historien ble assosiert med karakterer som den venetianske reisende Marco Polo. Derfor er vi tilbake for å snakke om ‘en ny silkevei’.
Italias beslutning om å utvide handelsbåndene med Kina har blitt mye kritisert av sine europeiske partnere. Italia, med sin økonomi i en teknisk lavkonjunktur og et nivå på offentlig gjeld over 130% av BNP, leter imidlertid etter nye måter å revitalisere økonomien på.
Et løft for den italienske økonomien
Handelsforholdet mellom de to landene var allerede flytende. Bevis på dette er at Italia sendte 3,4% av sin eksport til Kina, til en verdi av 13 700 millioner euro, i motsetning til import fra Kina til en verdi av 20 000 millioner euro. Men Italia ønsker å gå lenger og ta et gigantisk skritt fremover og bli Kinas viktigste handelspartner i Europa.
Avtaler i strategiske sektorer
I lys av denne interessen for å styrke handelsforholdene har begge land signert et memorandum bestående av 29 avtaler, hvorav 10 er institusjonelle, mens de resterende 19 er kommersielle. Disse avtalene dekker strategiske områder for økonomien som kultur, energi, infrastruktur, transport og banksektoren. Det er imidlertid et ikke-bindende notat, som ikke skaper juridiske forhold. Det er med andre ord avtalt en veikart for å styrke kommersielle bånd.
Energi og bank
På energiområdet vil Ansaldo Energía jobbe tett med det kinesiske selskapet Shanghai Electric, uten å glemme at det italienske oljeselskapet ENI vil samarbeide med Bank of China i jakten på oljereserver på kinesisk territorium.
Saken med Bank of China er slående, siden avtalene går utover energisektoren og vil gjøre det lettere for det italienske lån- og innskuddsfondet å skaffe den nødvendige kapitalen gjennom pandaobligasjoner. Husk at panda-obligasjoner består av kinesiske yuan-verdipapirer som er plassert i bankene.
Infrastruktur og andre prosjekter
En annen sektor av stor betydning for økonomien er infrastruktur og bygging. I denne forbindelse vil byggefirmaet China Communication Construction Company (CCCC) jobbe i havnene i Trieste og Genova, noe som er viktig for Kinas kommersielle ekspansjon i Europa.
Endelig vil Italia søke å trenge dypere inn i de kinesiske markedene gjennom eksport av kjøtt og frukt, uten å forsømme luftfartsprosjekter for produksjon av satellitter. Utover de rent kommersielle aspektene, på kulturelt nivå, har Italia også forpliktet seg til å returnere mange arkeologiske levninger til Kina.
Kina søker å øke sin innflytelse
Når man ser bort fra det italienske perspektivet, er det verdt å spørre: Hva tjener Kina på å utdype handelsforbindelsene med Kina?
Gjennom disse avtalene vil Kina gjøre det lettere for sine produkter å nå fjernere markeder.
En annen overbevisende årsak ville være at den asiatiske kolossen ville styrke sin geopolitiske innflytelse. Og det er at Italia er det første landet i G7 som godtar et så ambisiøst forslag fra et land som Kina. Videre kan den viktige landingen av Kina i Italia brukes av det asiatiske landet som et element av press før EU. Dette er nettopp grunnen til at signeringen av notatet ikke falt bra verken i USA eller blant europeiske partnere.
Bare tiden vil vise om avtalen er med på å øke den italienske økonomien, eller om det er en trojansk hest for Kina å få innflytelse i Europa.