Lån - Hva det er, definisjon og konsept

Et pantelån er en kontrakt der en skyldner etterlater en eiendel (vanligvis en eiendom) som han gir et lån (kreditor) som sikkerhet.

På denne måten, hvis skyldneren ikke betaler sin gjeld, vil kreditor ha rett til å be om salg av eiendommen for å samle inn det som skylder ham. Derfor er et pantelån et gjeldsinstrument som gir en sikkerhetsrett for kreditor, som bruker en eiendel fra skyldneren som sikkerhet.

Kjennetegn ved et pantelån

Det brukes vanligvis pant på fast eiendom som hus eller land, men det er også mulig å generere et pantelån på personlig eiendom som kjøretøy eller kunstverk.

En av de mest relevante egenskapene ved pantelånet er at eiendelen som har blitt stilt som sikkerhet, forblir i gjeldens besittelse. For eksempel kan en person lage en pantelånekontrakt på huset sitt uten å måtte forlate det for å levere det til kreditor.

I tilfelle skyldneren ikke overholder betalingen av gjelden, fastslår pantet at kreditor vil ha rett til å be om salg av eiendommen som er stilt som sikkerhet gjennom en offentlig auksjon (ikke direkte salg). Kreditor kan kreve gjeld fra det innkrevde beløpet, og overlate det som er igjen til andre kreditorer eller til den samme skyldneren.

Hva brukes pantelånekontrakter til?

Generelt brukes pantelånekontrakter for å skaffe langsiktig finansiering og for en betydelig mengde ressurser som ellers ville være vanskelig å skaffe. Å ha en eiendel som en garanti for betaling reduserer risikoen for kreditor (som i tilfelle manglende betaling kan beholde eiendelen) og dermed letter lånet. I Spania brukes for eksempel mange pantelånekontrakter for å skaffe finansiering til kjøp av hus.

Pantelånet har den store fordelen at skyldneren ikke trenger å pantsette eiendommen som sikkerhet og kan fortsette å nyte den. Imidlertid har det ulempen at i krisetider kan sikkerhetsverdien synke betydelig, slik at beløpet som oppnås på auksjon, kanskje ikke er nok for skyldneren til å dekke gjelden.

Grunnleggende komponenter i en pantelånekontrakt

  • På den ene siden er det kapitalen, som er den totale mengden ressurser som lånes ut til skyldneren. Hovedlånet er vanligvis mindre enn verdien av eiendelen som er igjen som sikkerhet på pantelånet.
  • Så er det renten, som innebærer en innkreving av en prosentandel (fast eller variabel) på gjelden til fordel for den som gir lånet.
  • Det tredje elementet er begrepet, som indikerer tidspunktet det forventes at de lånte pengene skal tilbakebetales.

La oss se et eksempel, Juan (skyldner) signerer en pantelånekontrakt med Bank A (kreditor). Denne kontrakten fastslår at banken vil låne deg et beløp på 50000 euro (kapital) med en rente på 7% per år. Juan på sin side samtykker i å betale dette lånet innen ti år (i månedlige avdrag), og etterlater et land verdsatt til 70.000 euro som pantelånegaranti.