Verdens handelsorganisasjon (WTO)
Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en internasjonal organisasjon hvis primære mål er å fremme handel mellom land til å flyte så fritt som mulig. På denne måten bidrar til økonomisk vekst og verdensutvikling.
Organisasjonen, som ble født i 1995, er arvingen til General Agreement on Tariffs and Trade (GATT på engelsk). Dette var den foreløpige handels- og tollavtalen som styrte verdenshandelen fra etter andre verdenskrig til WTOs fødsel. Ettersom disse foreløpige avtalene ikke hadde noen institusjonelle rammer eller strukturer, var det nødvendig å opprette denne internasjonale organisasjonen.
WTOs mål
Som vi allerede har nevnt, er hovedmålet med organisasjonen å fremme frihandel for å heve levestandarden og inntekten til verdens befolkning. Dette var også hovedmålet med GATT. Imidlertid kreves det to nye aspekter i WTO som ikke var inkludert i GATT, som er følgende:
- Konseptet med bærekraftig utvikling introduseres. Det vil si at en optimal utnyttelse av naturressursene må gjøres, samtidig som miljøet bevares.
- Det er anerkjent at det er behov for mer innsats for å øke andelen av de minst utviklede landene i verdenshandelen.
WTOs funksjoner
For å nå de ovennevnte målene, utfører WTO følgende funksjoner:
- Administrasjon av kommersielle avtaler.
- Det fungerer som et rammeverk for nye multilaterale handelsforhandlinger mellom medlemslandene.
- Administrerer det integrerte tvisteløsningssystemet. Med andre ord, når en medlemsregjering vurderer at en annen medlemsregjering bryter en avtale eller forpliktelse den hadde inngått innenfor rammen av WTO, arbeider organisasjonen for å løse handelsforskjellen og sikre overholdelse av reglene.
- Administrerer mekanismen for handelspolitisk gjennomgang.
- Samarbeide med IMF og Verdensbanken. Å være slutten, makten til å oppnå større sammenheng i verdensøkonomiske politikk.
Medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO)
Per november 2015 har organisasjonen 162 medlemmer. I tillegg, siden det er muligheten for ikke å være medlem, men være observatør av organisasjonen, med observatørkvalitet er det siden slutten av 2015, 22 stater.
Anerkjennelsen av observatørstatus betyr at regjeringer eller organisasjoner (IMF, for eksempel, også deltar som observatør i noen WTO-organer) for å kunne følge diskusjonene om spørsmål som er av interesse for dem. Med andre ord kan observatørregjeringen delta og delta i møter, men den har ikke stemmerett i organisasjonen.
I stedet har medlemmene stemmerett. Ved avstemming treffes resolusjoner med simpelt flertall (hvert land én stemme), selv om det kreves to tredjedels flertall for opptak av nye medlemmer og for endringer i avtalene.
