Regresjonsanalyse er et ofte brukt verktøy i statistikk. Som gjør det mulig å undersøke sammenhengen mellom forskjellige kvantitative variabler. Dette, ved å formulere matematiske ligninger.
Sett på en annen måte, er analysen en prosess eller modell som analyserer koblingen mellom en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variabler. Fra denne studien er det således funnet et matematisk forhold.
Takket være regresjonsprosessene er det mulig å forstå hvordan den avhengige variabelen påvirkes av endringer i de andre faktorene.
Applikasjoner for regresjonsanalyse
En av de viktigste anvendelsene av regresjonsanalyse er projeksjon med forskjellige scenarier. Dette, med tanke på graden av innflytelse (i statistikk er dette kjent som korrelasjon) på den avhengige variabelen.
Det vil si at målet med analysen er å konstruere en funksjon som gjør det mulig å estimere den fremtidige verdien av studievariabelen.
Fra et annet synspunkt tillater regresjon beregning av en betinget (gjennomsnittlig) forventning. For det formålet blir verdiene til de uavhengige variablene tatt som gitt.
Det skal bemerkes at når bare en uavhengig variabel tas i betraktning, snakker vi om enkel lineær regresjon. På den annen side, hvis flere faktorer er inkludert, vil det være en multippel lineær regresjon.
Regresjonsanalyse har applikasjoner for hverdagen. Dette, fra studiet av trafikkulykker i et bestemt geografisk område for å sjekke om en læreplan anbefales for eksempel i følge frafallet.
Kritikk av regresjonsanalyse
En vanlig kritikk av denne typen matematisk prediksjonsmodell er at den ikke er optimal, siden den har en tendens til å forveksle sammenheng med kausalitet.
Dette betyr at for eksempel et matematisk forhold kan etableres mellom økonomisk vekst og hyppigheten av nedbør i et land. Imidlertid, hvis det ikke er noe teoretisk grunnlag som knytter disse variablene, er studien irrelevant fordi det er et falskt forhold.
Eksempel på regresjonsanalyse
La oss se på et veldig enkelt eksempel på regresjonsanalyse. Anta at et selskap ønsker å beregne etterspørselen etter en viss vare.
Som en uavhengig variabel tar vi prisen på produktet. Så, basert på historiske data, bygger selskapet en ligning som følgende:
Dermed tar regresjonsanalysen sikte på å finne verdiene til a (lineær korrelasjonskoeffisient) og b.