Den europeiske sentralbanken, ECB eller ECB (for forkortelsen på engelsk) er organet som er ansvarlig for pengepolitikken i euroområdet.
ECB ble grunnlagt 1. juni 1998 i henhold til Amsterdam-traktaten og etablerte hovedkvarter i den tyske byen Frankfurt. For øyeblikket er presidenten Mario Draghi. Stilling som han vil ha, i henhold til den planlagte 8-årsperioden, til 31. oktober 2019.
ECBs mål og funksjoner
ECBs hovedmål er å opprettholde prisstabilitet i euroområdet. Det vil si å kontrollere inflasjonen, og dermed beskytte verdien av euro. ECB fastslår at prisveksten ikke overstiger 2% per år for eurosonen som helhet. Målt gjennom HICP (Harmonized Index of Consumer Prices).
I sin tur setter den økonomisk vekst og jobbskaping som sekundære mål. ECB arbeider for å oppnå større økonomisk integrasjon i euroområdet og bevare finansiell stabilitet. Støtter alltid den økonomiske politikken i medlemslandene.
Verktøyene ECB bruker for å oppnå hovedmålet med å kontrollere inflasjonen er å sette den offisielle renten på penger. Det er tre pengepolitiske verktøy som ECB har:
- Åpne markedsoperasjoner: Til offisiell rente injiseres likviditet i kommersielle banker. De er klassifisert i:
- Hovedfinansieringsoperasjoner: Å injisere likviditet.
- Langsiktig finansiering: Å injisere likviditet.
- Strukturell: Både for å injisere eller tømme likviditet.
- Justering: Både for å injisere eller tømme likviditet.
- Kontantforhold
- Permanente fasiliteter: Den offisielle interbankrenten ligger mellom disse to båndene, renten på kredittfasiliteten og renten på innskuddsfasiliteten, som markerer henholdsvis maksimum og minimum av interbankrenten (EONIA).
- Marginal kredittfasilitet.
- Enkel innskudd.
Disse kommersielle bankene vil kunne bruke interbankmarkedet til å dekke deres likviditetsbehov, utlån eller lån (gjennom interbankinnskudd) fra andre banker. Prisen som transaksjonen avvikles til, er kjent som EURIBOR referert til tilsvarende periode (3 måneder, 6 måneder, ett år …).
ECBs administrative struktur
Den administrative strukturen til ECB er delt inn i tre deler:
- Regjeringsråd: Hvem har beslutningskraft i pengepolitikk for eurosonen. Den består av de seks medlemmene i eksekutivkomiteen og guvernørene i de 18 sentralbankene i statene som tilhører eurosonen. Dens funksjon er å definere pengepolitikken for disse medlemslandene ved å sette rentene som kommersielle banker kan skaffe penger fra sentralbanken til.
- Hovedstyre: Består av presidenten for ECB, visepresidenten og fire andre medlemmer. Alle av dem utnevnt av Det europeiske råd, med kvalifisert flertall. Dens funksjon er å gjennomføre den pengepolitikken som er definert av Styrelsesrådet og gi de nødvendige instruksjonene til de nasjonale sentralbankene.
- Generelle råd: Dannet av presidenten, visepresidenten og guvernørene i nasjonalbankene i de 28 medlemslandene i EU. Det er ansvarlig for å støtte ECB i konsultasjons- og koordineringsoppgaver. Det hjelper også i forberedelsene til utvidelsen av eurosonen.
Liste over ECB-presidenter
- Christine Lagarde av fransk nasjonalitet. Mandat fra 1. november 2019.
- Mario draghi av italiensk nasjonalitet. Mandat fra 1. november 2011 til 31. oktober 2019.
- Jean-Claude Trichet av fransk nasjonalitet. Mandat fra 31. oktober 2003 til 31. oktober 2011.
- Wim duisenberg av nederlandsk nasjonalitet. Mandat fra 1. juni 1998 til 31. oktober 2003.