Politisk sosiologi er studiet av måten enkeltpersoner er organisert kollektivt, støttet av analysen av makt, politikk og staten.
Det vil si at politisk sosiologi fokuserer sin innsats på maktproblemer, og tar i betraktning ulike sosiologiske teorier, uavhengig av religion, økonomisk situasjon, rase eller kjønn til enkeltpersoner i samfunnet.
Kjennetegn ved politisk sosiologi
Det fokuserer på å undersøke organisasjonen av statene, deres forhold og innvirkning på enkeltpersoner i samfunnet. For å oppnå dette bruker han historie, antropologi, økonomi og statsvitenskap.
Teoretisk bekreftet Max Weber (tysk sosiolog) at formen for økonomisk rasjonalitet kommer fra organisasjonen av samfunnet. Det vil si med eksistensen av institusjoner med naturlig kraft.
For sin del nevner Durkheim (sosiolog, pedagog og antropolog med fransk opprinnelse) at individet fra arbeidsdelingen er relatert til samfunnet ved tilstedeværelse av offentlige institusjoner som er i det. Dette er på slutten av dagen, samfunnet er organisert for å løse sine problemer gjennom eksistensen av offentlige institusjoner. Som igjen garanterer en systemintegrasjon. Og det er takket være dette at generering av atferdsmodeller gjennom sosiale normer er mulig.
Viktigheten av studiet av politisk sosiologi
Studiet av politisk sosiologi lar oss forstå de forskjellige ideologiske posisjonene. Evaluer for eksempel demokratier innen offentlig og sosial politikk kritisk.
For politisk sosiologi er kontekstualisering av regimer, enten demokratisk eller ikke, grunnleggende fordi den lar den analysere de forskjellige maktdimensjonene.
Gitt den sosiale og økonomiske dynamikken som oppstår i Staten, som for eksempel politisk ledelse, maktorganisering, er studien av stor relevans for å ha elementene som forklarer prosessene med sosial endring.
Utfordringer med politisk sosiologi
Problemer med sosial omorganisering og eksistensen av ulikhet, dette skaper behovet for å generere nye måter å strukturere forhold mellom offentlige institusjoner og samfunn på.
Tatt i betraktning at organisering av offentlige interesser ikke er noe naturlig som familien, krever det for eksempel vurdering av eksistensen av demokratier betinget av manipulering av avstemningen i bytte mot en viss fordel for velgeren.
Andre eksempler på utfordringene politisk sosiologi står overfor er:
- Eksistensen av diktaturer, autoritærisme og totalitarisme.
- Bedrifters politiske rolle.
- Grensene for anvendelse av statens autonomi.
- Sosiale bevegelser og media.
- Politisk radikalisme.
- Den populistiske diskursen og dens konsekvenser i velgernes beslutninger.
Politiske sosiologiske verktøy for å møte utfordringene
Analysens dybde er hva som kan svare på samfunnets behov i politiske spørsmål, for å oppdage:
- Politiske lederegenskaper.
- Statens representativitet i demokratiske ordninger.
- Ledelsen av politiske partier i diskurs versus virkelighet (demagogi).
- Det sivile samfunn og dets engasjement i det politiske livet.
- Fremme demokrati med konkurranse mellom partiene.
- Media støttet av etiske verdier.