I Spania er Social Security Reserve Fund, også kjent som pensjonsspenningen, oppbrukt. Med en svært aldrende befolkning vurderer økonomer ulike alternativer for å garantere levedyktigheten til det offentlige pensjonssystemet. Disse tiltakene inkluderer den såkalte Tobin-avgif.webpten.
Tobin-avgif.webpten var et forslag utarbeidet av den amerikanske økonomen James Tobin, som for øvrig også ble tildelt Nobelprisen i økonomi. Denne anerkjente økonomen var professor ved universiteter som Yale og Harvard, og utviklet også sin profesjonelle karriere ved Federal Reserve i USA. I 1978 foreslo Tobin, en mann med klare keynesianske tendenser, en skatt som ville bli pålagt fortjeneste i valutamarkedene. Skattesatsen, som var mellom 0,01% og 0,025% av den investerte kapitalen, var ikke ment å bremse dynamikken i markedene, men snarere å avskrekke finansielle spekulanter og oppnå stabilitet i markedene.
For eller mot Tobin-avgif.webpten?
James Tobin hevdet selv at denne satsen også kunne være en viktig finansieringskilde for offentlige utgif.webpter. Midlene som samles inn kan blant annet brukes til å bekjempe fattigdom, finansiere kampen mot klimaendringer eller som en inntektskilde for å støtte det offentlige pensjonssystemet. Tobins forslag har blitt allment akseptert av anti-globaliseringsbevegelser, som taler for å dempe spekulasjoner i finansmarkedene. Noen har til og med omdøpt Tobin-avgif.webpten til Robin Hood-avgif.webpten.
Nå, siden ideen oppsto i hodet til James Tobin, var han klar over at mange i finansverdenen ville være imot å betale skatt på store finansielle transaksjoner. Videre mente de store forsvarerne av økonomisk liberalisme at innføringen av en skatt kunne forstyrre funksjonen til det frie markedssystemet. Man frykter nettopp at skaden på kapitalmarkedene er større enn skatteoppkrevingen.
I løpet av årene har imidlertid ideen om Tobin-avgif.webpten gjennomgått modifikasjoner. Allerede på 1990-tallet valgte de som motsatte seg globaliseringen av økonomien en kurs som i stedet for å beskatte virksomheten i valutamarkedene, ville falle på store finansielle transaksjoner. Dermed hevder talsmenn for Tobin-avgif.webpten at absolutt frihet i kapitalmarkedene kan ende med å ødelegge demokratiske grunnlag, og etterlate samfunnet underlagt kapitalbevegelser.
Det skal imidlertid huskes at Tobin utformet dette forslaget for valutamarkedene og var kritisk til de som brukte navnet hans for å etablere en skatt på kapitalbevegelser. Videre har anti-globaliseringsbevegelser vist sterk motstand mot organisasjoner som Det internasjonale pengefondet eller Verdensbanken, mens James Tobin har vært gunstig for begge institusjonene.
Hvis vi ser etter en mellomposisjon, vil vi finne økonomen Paul Bernd Spahn. Forslaget hans, som Tobins, fokuserer på valutamarkeder. Slik sett er Spahn for en beskjeden rate på 0,01% for valutatransaksjoner, mens denne satsen vil stige til 50% for de manøvrene som søker å angripe en valuta.
Er det gjennomførbart?
For tiden jobber EU med å etablere en Tobin-skatt, men dette prosjektet er utsatt og forblir midlertidig på vent. Til tross for manglende koordinering i denne forbindelse på det europeiske og internasjonale sfæren, er det land som Storbritannia og Frankrike som allerede har lovfestet å implementere en Tobin-skatt.
I alle fall vil implementering av Tobin-avgif.webpten internasjonalt ikke være en enkel oppgave. Mange store selskaper vil ende opp med å finne de juridiske smutthullene eller de aktuelle skatteformlene for å unngå å betale denne nye skatten. Av denne grunn frykter man at store selskaper vil ty til skatteparadis.
Som vi har sett, er det mange avvik rundt Tobin-avgif.webpten. En av dem er hvem som ville få inntektene. James Tobin foreslo at inntektene fra denne avgif.webpten skulle administreres av Det internasjonale pengefondet.
Et annet aspekt som bør være tydelig er behovet for å tydelig fastslå forskjellen mellom spekulant og investor. Skatten skal ikke falle med samme vekt på en investor som på en spekulant.