For minnet er fortsatt undertegnelsen av Roma-traktaten i 1957, den store avtalen som var opphavet til det vi i dag kjenner som Den europeiske union. Siden har Europa gjort fremskritt innen økonomisk integrasjon, veien har ikke vært enkel, men den økonomiske, monetære og politiske unionen fortsetter å utvikle seg til tross for vanskeligheter. Så når vi ser på horisonten, står vi overfor et spørsmål: Hvilke økonomiske utfordringer må EU møte?
Økonomisk vekst er synonymt med velstand og fremgang, og etter år med lavkonjunktur har Europa til hensikt å opprettholde disse vekstnivåene. Til tross for at det europeiske BNP økte med 2,6% i 2017. Derfor kan ikke EU-landene slappe av. Effektene av krisen er fremdeles til stede i økonomiene på det gamle kontinentet, og en reduksjon i vekst vil føre til økonomisk stagnasjon, med den påfølgende nedgangen i aktivitet og sysselsetting. Men de europeiske vekstutsiktene er oppmuntrende, og Frankrike, et av lokomotivene i den europeiske økonomien, har gått fra å vokse med 1,2% til å nå en vekst på 2,3%.
Inflasjon og gjeld
Et makroøkonomisk mål som ikke bør overses, er stabilitet i prisnivå eller kontroll av inflasjon. I denne forstand er pengepolitikken, som ligger i Den europeiske sentralbanken, instrumentet som lar Europa kontrollere inflasjonen. Vel, i 2018 vil Den europeiske sentralbanken redusere gjeldskjøpsnivået, noe som fører til en reduksjon i likviditetsstimuleringer. Med det reaktiverte BNP i økonomier som Spania og Italia, ser det ut til at det er på tide å redusere stimuli, men uten å eliminere dem permanent. Bevis på dette er at kjøpet av offentlig gjeld har gått fra 60.000 millioner euro per måned til desember 2017 til dagens 30.000 millioner euro per måned. Det offentlige gjeldskjøpsprogrammet er planlagt avsluttet innen utgangen av 2018.
Gjeld er imidlertid en av de store utfordringene som europeiske stater må møte, spesielt land som Italia, som har et nivå på offentlig gjeld som ligger på 132% av bruttonasjonalproduktet. Reduksjonen i den europeiske sentralbankens kjøp av offentlig gjeld kan ende opp med å gjøre kostnadene for finansiering dyrere for mange europeiske stater, noe som utgjør en risiko for de landene som har offentlig gjeld som overstiger 100% av BNP. Derfor bør de mest gjeldede landene være årvåkne, spesielt når stimuleringsprogrammet implementert av Den europeiske sentralbanken slutter.
Vi må ikke glemme den betydelige økningen i oljeprisen. Beslutningen fra OPEC og Russland om å redusere oljeproduksjonen har ført til mangel og følgelig en mer enn bemerkelsesverdig prisøkning. Dette berører mange europeiske land, spesielt de med den høyeste graden av avhengighet, som Spania. Alt dette ender med å ha en innvirkning på forbrukerlommen, som ser kjøpekraften reduseres på grunn av prisøkningen eller det som er det samme, på grunn av økningen i inflasjonen.
Kontroll av offentlige regnskaper og en handelskrig
Stabilitets- og vekstpakten fortjener spesiell oppmerksomhet, siden europeiske stater må være oppmerksomme på sine offentlige finanser. EU er veldig streng med å kontrollere det offentlige underskuddet, så de mest gjeldte økonomiene må fortsette å arbeide for å redusere statsunderskuddet, til det er mindre enn 3% av BNP, alt for å være i tråd med konvergenskriterier i EU.
Og selvfølgelig har de økonomiske beslutningene til en hel verdensmakt som USA sitt ekko i den europeiske økonomien. Batteriet av proteksjonistiske tiltak lansert av den amerikanske regjeringen ledet av Donald Trump markerer begynnelsen på en handelskrig med den som tradisjonelt hadde vært EUs store partner i internasjonal handel. Det er mulig at Europa vil svare med samme valuta på tollsatsene som USA pålegger. Dette kan få alvorlige konsekvenser for to handelsmakter som tradisjonelt har vært allierte. Fri handel tillater hvert land å spesialisere seg i hva det kan produsere mer effektivt og få tilgang til varer og tjenester til en lavere pris. Problemet er at både europeiske og amerikanske selskaper, da tilgang til utenlandske varer som medførte en lavere kostnad blir dyrere, vil produksjonskostnadene øke, og derfor vil disse produksjonskostnadene overføres til forbrukeren (enten amerikansk eller europeisk), du vil oppleve en reduksjon i kjøpekraften din.