Zollverein - Hva er det, definisjon og konsept
Zollverein ble opprettet i 1834 og var en økonomisk organisasjon konfigurert som en tollunion. Tallrike tyske stater gikk sammen om å opprette en frihandelssone og etablere tolltariffer mot tredjeland.
Da Europa blødde i hjel i Napoleonskrigene, begynte de første stemmene å komme fram som ba om en tysk fagforening. Etter hvert som det nittende århundre gikk, gikk økonomien i de tyske statene fremover og kommersiell enhet ble gjenvunnet.
Veien til Zollverein
De mange tollkontorene, eksistensen av forskjellige tollregler og det store utvalget av betalingsavgif.webpter som måtte møte når handel mellom de tyske statene hadde blitt reelle hindringer. Prøver å forenkle en slik kompleks regulering, var den tyske økonomen Friedrich List for en etablering av en enkelt regulering mens de tyske statene slo seg sammen for å møte datidens store kommersielle makt: Storbritannia.
Blant flokken av tyske stater som eksisterte på 1800-tallet, var den mektigste av dem alle, Preussen, pioner for foreningen av tollreguleringen. I hele territoriet som Preussen hadde vunnet etter Wienerkongressen, ble det således etablert felles tollsatser.
Den tyske økonomiske virkeligheten på den tiden var kompleks og å etablere en tollunion ville ikke være noen enkel oppgave. Mens Øst-Tyskland var preget av en tung vekt av jordbruk i økonomien, hvor adelen kontrollerte store landområder. Tvert imot begynte det tyske vesten å industrialisere seg samtidig som det var et samfunn der borgerskapet fikk vekt.
Bayern hadde på sin side klart å opprette en tollunion, til og med utvide denne unionen med Wurtemberg. På denne måten ble det etablert tollsatser mot tredjeland mens varer kunne sirkulere fritt.
Økonomiske og politiske konsekvenser
Etter hvert som handel og tollforening gikk videre, ble de første skritt tatt mot det som skulle bli en stor tysk tollunion. Alt dette kulminerte i 1834 med opprettelsen av Zollverein eller den tyske tollunionen. Dermed satte et konglomerat av små tyske stater en stopper for tollvesenet og lette varetrafikken.
Til tross for den viktige vedheftingen til et stort antall tyske stater, var det imidlertid byer og stater som valgte å ikke bli med i Zollverein. De var medlemmene av den såkalte hanseatene.
En av de mest umiddelbare konsekvensene av den frie varebevegelsen ble kjent i medlemslandenes utgif.webpter. Landene som utgjorde Zollverein måtte bruke færre ressurser på grensekontroll, noe som betydde betydelige besparelser for den offentlige vesken.
En annen effekt av denne tollunionen var fremveksten av et stort tysk marked å handle på. Økt økonomisk aktivitet forbedret den tyske utviklingen, noe som førte til et stort jernbanenett og stimulerte til industrialisering.
Til tross for fri varebevegelse og etablering av en felles tollpolitikk, representerte ikke Zollverein en full økonomisk union for Tyskland. Hver stat hadde sin egen økonomiske politikk, uten å glemme at de også brukte forskjellige valutaer.
Zollverein regnet alltid med den politiske og økonomiske rivaliseringen i Østerrike, som ikke klarte å overgå de tyske statene økonomisk, ledet av det mektige kongeriket Preussen.
En modell for økonomisk integrasjon
Utover sin betydning som forretningsorganisasjon hadde Zollverein en stor politisk innvirkning. I denne forstand blir Zollverein betraktet som kimen som ville ende opp med å forene tyskerne i det som ville bli kjent som det tyske imperiet.
Også på politisk nivå bør det bemerkes at Zollverein hadde sin betydning i den økonomiske unionen i Europa. Dermed ble den tyske tollunionen tatt som et eksempel for den påfølgende byggingen av EU.
