NAFTA eller den nordamerikanske frihandelsavtalen, undertegnet i 1992 av Canada og USA, er en stor frihandelsavtale som senere ble utvidet til Mexico.
Implementeringen av NAFTA har bidratt til å redusere eller eliminere mange handelshindringer i Nord-Amerika. I motsetning til EU er det ikke en institusjon med politisk makt, men traktaten ledes av et sekretariat som blant annet vil prøve å løse enhver kommersiell tvist som oppstår mellom medlemslandene.
NAFTA-mål
Som enhver handelsavtale søker NAFTA å fremme frihandel i Nord-Amerika, og fremme fremdrift og eliminering av handelshindringer som tollsatser. Fjerning av handelshindringer er imidlertid ikke dets eneste formål. Dermed er målene med denne handelsavtalen som følger:
- Redusere eller eliminere hindringer for frihandel, fremme sirkulasjon av varer og tjenester mellom signatarstatene.
- Fremme rettferdig konkurranse der konkurranselovene respekteres.
- Et bestemt forsvar for immateriell eiendom.
- Ha en mekanisme som gjør det mulig å svare på mulige tvister som kan finne sted i kommersielle forhold.
- Oppmuntre til samarbeid mellom signatærstatene.
- Skape forhold som stimulerer investering.
Tilsynsorganer
Til tross for at den ikke er en overnasjonal enhet, er NAFTA en avtale som krever ledelse og tilsyn. Av denne grunn, i varmen av denne avtalen, dukket det opp en rekke organer som har ansvaret for å føre tilsyn med og styre måten traktaten blir brukt på.
Blant de forskjellige institusjonene som dukket opp som et resultat av NAFTA, er det verdt å fremheve rollen som sekretariatet for frihandelsavtalen. Dermed må dette organet handle på en rettferdig måte når det løser enhver kommersiell konflikt som kan oppstå mellom signatarstatene. Dette organet vil ikke bare svare på tvister som finner sted mellom regjeringer, men vil også måtte løse konflikter som kan oppstå mellom selskaper på industrinivå.
Ved å dekke Mexico, Canada og USA, er sekretariatet for frihandelsavtalen basert i de tre landene, og ligger i de tre hovedstedene: Ottawa, Washington og Mexico D.F.
Konsekvensene av den nordamerikanske frihandelsavtalen
Blant de mest fremtredende effektene av den nordamerikanske frihandelsavtalen er en betydelig økning i handelen mellom USA, Mexico og Canada. Dermed har alle tre land dratt nytte av gevinsten ved handel. Og eliminering av handelsbarrierer har gjort det mulig for kanadiere, meksikanere og amerikanere å få tilgang til varer til lavere priser. Alt dette har resultert i en økning i trivselen til arbeiderklassene i Mexico, som med prisnedgangen har vært i stand til å skaffe seg en serie varer som tidligere bare var tilgjengelig for middelklassen.
Den meksikanske bilindustrien har også hatt stor fordel av økningen i eksporten. Takket være NAFTA har Mexico faktisk blitt den ledende eksportøren av biler til USA.
Imidlertid har ikke alle effektene av den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) vært positive. Dermed finner vi i de forskjellige økonomiske sektorene hvem som vinner og hvem som taper. I denne forstand begynte amerikanske selskaper å eksportere landbruksprodukter uten toll til Mexico samtidig som den meksikanske regjeringen kuttet landbrukssubsidier. Stilt overfor manglende evne til å konkurrere med amerikanske produkter, økte arbeidsledigheten i den meksikanske landbrukssektoren massivt.
På den annen side har utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Mexico av Canada og USA økt betydelig. Selv om dette er positivt for veksten i den meksikanske økonomien, ender det også med å bli et tveegget sverd, ettersom Mexico hver gang viser større kommersiell avhengighet av USA.
Konklusjon
Avslutningsvis har NAFTA bidratt til å redusere eller eliminere mange handelshindringer, økt utenlandske investeringer og gitt Mexico, Canada og USA et verktøy for å løse potensielle handelstvister. Videre har frihandel mellom de tre landene stimulert økonomisk vekst og forbedret konkurranseevne, men mange utfordringer gjenstår.
Arbeidsledigheten forårsaket i den meksikanske primærsektoren er et av hovedproblemene man må møte, uten å glemme de kommersielle spenningene som har skjedd med Donald Trump i USAs presidentskap. Og saken er at den amerikanske presidenten, som søker gunstigere forhold for selskapene i sitt land, reforhandlet handelsforbindelser med Canada og Mexico, avslutter NAFTA og gir opphav til TMEC (traktaten mellom USA, Mexico og Canada). På denne måten er TMEC en mye strengere avtale i arbeidssaker og også i forhold til bilindustrien.
