Kameralisme er en økonomisk trend, fokusert på administrativ forvaltning av et territorium. Dette fokuserer på anvendelsen av stimuli for den økonomiske veksten av den samme. I sin tur blir det ansett som grunnlaget for dagens statlige administrative ledelse.
Siden oppstarten, som en teori av kommersiell art, har kameralismen samlet økonomisk og politisk praksis, rettet mot den administrative ledelsen i de forskjellige statene. På denne måten har det involvert utvikling av økonomiske og politiske modeller som tjener til å stimulere velstandsskaping.
Læren om kameralisme, og dens tilsvarende økonomisk tankegang, var raskt dominerende fra fødselen i Tyskland og Østerrike. Etter utviklingen, antar oppfatningen av den kameramessige modellen på staten at en praktisk visjon av den råder, støttet av konstitusjonelle lover.
Det er en akademisk doktrine, gjenstand for studier i økonomisk teori. Samtidig utgjør den grunnlaget for modellen for forvaltning av offentlige finanser og områder med statsmakt.
Den akademiske visjonen er hovedsakelig fokusert på å forstå kameralisme som studiet av offentlig forvaltning og ledelse, fra et økonomisk og teoretisk synspunkt. Det er med andre ord vitenskapen om ledelse.
Historisk rammeverk for kameralisme
Opprinnelsen og overvekten av denne disiplinen, av økonomisk art, fant sted mellom det syttende og attende århundre, i Tyskland. Merk alltid navnet på tysk (Kammer) og med tanke på viktigheten av kammerledelse.
I løpet av denne tidsperioden ble strukturen til den tyske staten tilpasset de kameralistiske prinsippene og ordningene. På samme måte gjorde forvaltningen og forvaltningen av de offentlige finansene i nevnte territorium.
Selv om fødselen er inkludert i en absolutistisk periode i tysk historie, gjennom årene, og opplysningens utseende i Europa, utviklet konseptet seg mot en mer kammermodell. En modell som nettopp er rettet mot et større velvære for samfunnet som helhet.
Historisk betydning av kameralisten
Kameralisme regnes som forløpermodellen for moderne offentlig forvaltning, spesielt i Vesten.
I samme felt ble utviklingen av konseptet offentlig tjenestemann, forvalter av offentlige midler, konfigurert som en sentral del av maskineriet til et statlig forvaltnings- og administrasjonssystem.
Med utviklingen over tid av forskjellige økonomiske bevegelser og nye politiske og sosiale oppfatninger, har dette konseptet blitt mutert. Spesielt fra synspunktet om større eller mindre inngripen fra staten, kapitalismen eller sosialismen.
