Den kapitalistiske produksjonsmåten er en av måtene man kan presentere måten å organisere produksjonen av varer og tjenester i en økonomi på. Denne teorien ble utviklet av Karl Marx, som klassifiserte historie i forskjellige produksjonsmåter i kronologisk rekkefølge.
Den kapitalistiske produksjonsmåten, ifølge Marx, har historien en kronologi som en rekke forskjellige produksjonsmåter har gått gjennom. Alle av dem, basert på produktivkreftene og produksjonsforholdene. Den kapitalistiske produksjonsmåten følges ifølge Marx av den sosialistiske produksjonsmåten.
Den kapitalistiske produksjonsmåten ble definert av Karl Marx og Friedrich Engels.
Selv om den kapitalistiske produksjonsmåten betraktes som et økonomisk system, definerer marxister det som en produksjonsmåte.
Kjennetegn ved den kapitalistiske produksjonsmåten
Blant egenskapene som definerer den kapitalistiske produksjonsmåten kan vi trekke frem flere. Vi snakker imidlertid om ideologiske strømninger som starter fra et subjektivt synspunkt. Dette betyr at uttrykkene som inngår i denne teksten tas som et uttrykk for forfatteren selv.
Egenskapene som definerer det, vil være følgende:
- Produksjonen er etablert under et privat eiendomssystem.
- Varer og tjenester anskaffes i markedene gjennom svingninger i priser.
- Eierne av produksjonsmidlene er det Marx kaller "herskende klasse". Dermed utnytter den herskende klassen arbeidernes kraft til å generere kapitalgevinster.
- For Marx genererer kapitalistklassen proletariatets slaveri. I denne forstanden er arbeidstakeren avhengig av at eieren av kapitalen genererer en inntekt for å leve.
Disse egenskapene, samlet her, oppsummerer prinsippene som Marx brukte for å definere den kapitalistiske modusen.
Se alle produksjonsmodusAsiatisk produksjonsmodusDen kapitalistiske produksjonsmåten og den sosialistiske produksjonsmåten
For Marx fulgte produksjonsmåtene en kronologisk rekkefølge så lenge samfunnet utviklet seg. Dermed ble den kapitalistiske modusen etterfulgt av den sosialistiske produksjonsmåten. For Marx var den sosialistiske produksjonsmåten den ultimate produksjonsmåten. Og dette var produksjonsmåten som Marx anså for akseptabel, siden privat eiendom ble avskaffet av proletariatet.
Dermed genererte dette at arbeiderklassen hadde produksjonsmidler, ikke avhengig av kapitalens eiere. Dette fenomenet som Marx foreslo, var ment å avslutte det han kalte "klassehierarki." Generere på denne måten et egalitært samfunn der arbeidskreftene brukes til personlig og kollektiv berikelse, men avledet av selvutnyttelse. Det vil si at kapitalisten ikke genererer kapitalgevinster bare ved å ha kapital, og mister den dyden til den herskende klassen.
Kritikk av konseptet
For Marx var den kapitalistiske produksjonsmåten en mislykket produksjonsmåte. For dette så den kapitalistiske produksjonsmåten som en modus som led kontinuerlige sykliske kriser. Med andre ord mente Marx at kapitalisten må være kontinuerlig nyskapende. Dette ble produsert av konkurranse blant kapitalister for å øke produktivitetsnivået og for å generere høyere avkastning. Noe som resulterte i kostnadsreduksjoner for ansatte som ikke var lydhøre.
Denne manglende evnen oppstod fra det Marx kalte "industrielle reservehærer". Det vil si at Marx sa at arbeidernes lønn kan stige til livsgrensen. Det vil si at de steg til det nivået der en arbeidstaker kunne forsørges av en arbeidsledig med lavere krav.
SlaveproduksjonsmodusIndustriell kapitalisme