Makt er evnen til en person eller regjeringsinstitusjon å pålegge sin vilje til hvem som påvirker avgjørelsen.
Ordet kraft er et veldig bredt begrep, og det brukes i en rekke områder. I dette tilfellet skal vi holde oss til politisk makt, som er evnen til en aktør eller en gruppe av dem til å underkaste seg en gruppe mennesker og akseptere beslutningene som tas.
Fra statsvitenskapens synspunkt kan makt oppsummeres i to perspektiver.
Perspektiver av politisk makt
Den første forstår politisk makt som en tilgjengelig ressurs, noe som eies og brukes av noen, for eksempel en person, institusjoner, staten, eliter, en klasse osv. Det blir forestilt seg som et verktøy som eieren bruker for å oppnå visse mål. Et eksempel på dette kan være gunstig lovgivning i en bestemt sektor. Denne strømmen fokuserer på hvem som har makt og hvordan de holder den, det er perspektivet til forfattere som Marx eller Hobbes.
Det andre perspektivet argumenterer for at politisk makt er en effekt av et forhold. I dette tilfellet snakker vi ikke om maktbesittelse, men for å dra nytte av det må du være godt posisjonert, siden det kommer fra en god situasjon. Alle involverte aktører har å gjøre med forholdet som fører til kraften til den ene over den andre.
Det observeres også, ikke bare de som drar nytte av forholdet, men også de som blir skadet som overholder andres overlegenhet. Dette perspektivet studeres av forfattere som Dahl eller Tocqueville og fokuserer på hva som er stillingene som provoserer dominansen og underkastelsen av de involverte aktørene.
I praksis er de to relatert. For selv om det utenfra kan sees at en gruppe sender en annen på en klar og forenklet måte, ligger det bak denne handlingen av makt og underkastelse et nettverk av forhold mellom fagene som er det som endelig lar denne situasjonen finne sted.
For eksempel når parlamentet vedtar en lov som mer restriktivt regulerer CO2-utslipp drevet av selskaper og biler, ser det ut til at parlamentet har makten, og det er de nevnte selskapene som følger den. Men det er en mye mer kompleks prosess. Denne prosessen er påvirket av de forskjellige politiske partiene, hver av varamedlemmene, media, involverte lobbyer, miljøgrupper osv. Hver av dem påvirker den endelige oppløsningen, makten kommer fra sosiale forhold.
Statlige makter
Systemet for maktfordeling av staten teoretiseres av John Locke og Montesquieu. Den første, på 1400-tallet, etablerer en traktat der den forklarer hvordan statsmakt skal fordeles for å unngå de forskjellige typer tyrannier:
- Lovgivende makt: Han er valgt av folket og hans jobb er å lovfeste og velge den utøvende makten.
- Utøvende makt: Det har ansvaret for å utføre lovene og utføre ledelses- og regjeringsfunksjoner.
- Federal makt: Locke, i sitt arbeid introduserer ikke det vi nå kjenner som rettsvesenet. Forbundet har ansvaret for å ta statens avgjørelser i utenlandske forhold.
Montesquieu har ansvaret for å legge rettsvesenet til Lockes liste. Dette vil bestå av dommerne som har ansvaret for å anvende rettferdighet i staten. Det viktige er at ved å konsolidere seg selv som en ekstern makt, blir den ikke utsatt for myndighetsinnblanding, og vil handle i antatt uavhengighet.
