Per i dag antas det at normal arbeidsdag består av 8 timers arbeid per dag. Det som nå er helt normalt, kom imidlertid fram som et resultat av en lang prosess med kamp for arbeidernes rettigheter.
Det vanligste er at arbeidsdagen er 40 timer i uken, med totalt 8 timer i døgnet. Selv om arbeidsdagen, avhengig av land, kan være 35 timer i uken eller 48 timer i uken. For å fordype seg i dette spørsmålet, anbefaler vi å lese artikkelen av vår kollega Janire Carazo "Arbeidsdagen etter land, hvor jobber du mer?"
Filip II
Men hvis vi går tilbake i tid, når ble en 8-timers arbeidsdag først brukt? Vel, vi måtte gå tilbake til 1500-tallet, da kong Felipe II i tider med det spanske imperiet proklamerte gjennom et edikt at fabrikkarbeidere og arbeidere som hadde ansvaret for å oppføre festninger, måtte jobbe 8 timer om dagen. For å være mer spesifikk, skjedde dette i år 1593.
Bekymret for de skadelige effektene som langvarig eksponering av arbeidere for solen kan ha, la Felipe II til at av de 8 timene med arbeid måtte 4 gjøres om morgenen, og de resterende 4 måtte finne sted om ettermiddagen. Og det er det, Felipe II la merke til slitasje som arbeiderne led under arbeidet med å bygge El Escorial. Disse tiltakene ble også overført til besittelsene til det spanske imperiet i Amerika, der den innfødte befolkningen som jobbet i gruvene ikke kunne jobbe mer enn 7 timer om dagen.
Den industrielle revolusjonen
Imidlertid var den viktigste revolusjonen i den historiske utviklingen av arbeidsdagen den industrielle revolusjonen. Bildet av det 19. århundre London vil helt sikkert komme til å tenke på, med sine store fabrikker og fremtredende skorsteiner som avgir endeløs svart røyk. På den tiden var arbeidsforholdene til arbeiderne ærlig tøffe, preget av ekstremt lang arbeidstid (10 til 16 timer om dagen), lave lønninger, barnearbeid og overbefolkning av arbeidere i usikre boliger.
Vel, den britiske forretningsmannen Robert Owen, en av de store referansene til utopisk sosialisme, valgte å ta et viktig skritt i arbeidstakerens rettigheter. I 1810 etablerte den således at arbeidstakerne utviklet en daglig arbeidsdag på 10 timer. Imidlertid bestemte Owen seg for å fortsette å utdype og forbedre arbeidsforholdene til sine arbeidere, og la arbeidsdagen være åtte timer om dagen. Faktisk proklamerte Owen at dagen skulle deles i 8 timer for arbeid, 8 timer for hvile og ytterligere 8 timer for fritid.
Dermed ble arbeiderne veldig tiltrukket av Robert Owens forslag. Gradvis ble arbeidstiden regulert, og etterlot dem i Storbritannia 10 timer om dagen i 1847. Et år senere etablerte Frankrike arbeidstiden til sine arbeidere på maksimalt 12 timer.
Innen 1840 var den 8-timers arbeidsdagen imidlertid allerede en realitet i New Zealand. Deres australske naboer fulgte etter i 1856, da de etter viktige krav bestemte at arbeidstiden til arbeidstakere for offentlige arbeider ikke skulle overstige 8 timer om dagen.
USA og 1. mai
Denne kampen for en mer verdig arbeidsdag nådde også USA. I 1866 lobbet amerikanske fagforeninger således uten hell med Kongressen i kortere timer. I denne forstand kunngjorde president Andrew Jackson Ingersoll Act, som forkortet arbeidstiden til føderale ansatte og offentlige bygg og anlegg.
Protestene og kravene fra arbeiderbevegelsene fortsatte på amerikansk jord, siden dagene til amerikanske arbeidere kunne nå opptil 18 timer om dagen. Høydepunktet i protestene kom i 1886. Dermed gikk amerikanske arbeidere i streik den 1. mai og krevde en 8-timers arbeidsdag. Mobiliseringene resulterte i voldelige handlinger og flere dødsfall, som skjedde i den såkalte Haymarket Revolt (4. mai 1886), i Chicago. Til minne om disse mobiliseringene og erobringen av den 8-timers arbeidsdagen feires den 1. mai den internasjonale arbeidernes dag.
Tidlig på 1900-tallet
Hvis vi reiser til land som Spania, må vi reise tilbake i tid til året 1919. Vi står overfor streiken til “La Canadiense”. På den tiden permitterte selskapet Riesgos y Fuerzas del Ebro, majoritetseiet av den kanadiske handelsbanken i Toronto, åtte arbeidere. Dette var bare begynnelsen på en rekke krav som førte til en 44-dagers streik. Mobiliseringene spredte seg massivt blant arbeiderne. Effekten av streiken var enorm når det gjaldt å lamme økonomien, og blant andre sosiale gevinster var det mulig å etablere ved lov en 8-timers arbeidsdag.
I tilfelle Latin-Amerika skiller to land seg ut. Mexico, som i 1917 inkluderte 8-timers arbeidsdag i grunnloven, og Uruguay, som lovfestet i denne forbindelse i 1915.
Hendelser som første verdenskrig, Versailles-traktaten og den russiske revolusjonen er også nært knyttet til arbeidstiden. Dermed anerkjente den russiske revolusjonen i 1917 som arbeiderens rett til maksimalt daglig arbeid på 8 timer, mens Versailles-traktaten innførte en klausul som krevde å etablere 8 timers arbeid per dag. Videre inkluderte Den internasjonale arbeidsorganisasjonen i 1919 en arbeidstidsgrense på 8 timer om dagen og 48 timer i uken.