Selv i en globalisert verden gir aktuelle økonomiske hendelser oss nyheter om regjeringer som kunngjør proteksjonistiske tiltak. I USA innfører president Trump tariffer og forlater eller omforhandler internasjonale handelsavtaler, mens Storbritannia forbereder seg på å forlate EU og dermed det europeiske fellesmarkedet. Overfor disse tiltakene har EU og Japan nådd en veldig viktig handelsavtale som kan gi store fordeler for begge parter.
Japan, verdens tredje største økonomi, og EU, verdens største handelsmakt, har klart å oppnå en avtale av stor betydning når det gjelder handel. Denne avtalen vil ha stor innvirkning, siden begge økonomiene representerer 28,4% av verdens bruttonasjonalprodukt, utgjør 37,2% av eksporten og ikke inneholder noe mer og intet mindre enn 8,6% av verdens befolkning.
En avtale full av muligheter
Det er sant at Japan og EU allerede hadde sterke bånd. I denne forstand er det verdt å merke seg at Japan er den nest største handelspartneren til EU i Asia og den sjette i verden.
Det har blitt gjentatt ved flere anledninger at denne handelsavtalen vil være svært gunstig for begge parter. Hvilke fordeler eller hvilke fordeler kan internasjonal handel tilby? Vel, ved å ta et skritt fremover på dette feltet, vil begge økonomiene oppnå større spesialisering innen de produktene og tjenestene de gir verdi i forhold til omverdenen (konkurransefortrinn).
På den annen side vil avtalen mellom EU og Japan øke konkurransekraften, redusere kostnadene og bringe produkter til rimeligere priser for forbrukerne. Denne konkurranseevnen vil også stimulere til å skape differensierte produkter og gi forbrukeren tilgang til varer av høyere kvalitet.
Hva blir konsekvensene av avtalen?
Implementeringen av handelsavtalen vil imidlertid ikke skje umiddelbart. Det vil være en progressiv prosess, som vil innebære eliminering av visse proteksjonistiske tiltak, inkludert reduksjon av tollsatser. Med andre ord vil skatten betalt på utenlandske varer som kommer inn på innenlandske markeder reduseres. I tråd med dette må det bemerkes at 10% -tollene som betales av japanske biler vil gradvis reduseres, mens tollsatsen for europeisk fottøy eksportert til Japan vil gå fra 30% til 21%.
Andre proteksjonistiske tiltak som gjør det vanskelig for utenlandske varer å komme inn i nasjonale økonomier, er byråkratiske hindringer. Eksistensen av kompliserte reguleringer og krav ender med å være virkelige snublesteiner for de som ønsker å trenge seg inn i utenlandske markeder. Av denne grunn er det besluttet å etablere en enklere forskrift om import av frukt av Japan.
Private selskaper vil ikke være de eneste økonomiske aktørene som drar nytte av større åpenhet for internasjonal handel. Dermed vil offentlige anskaffelser også være åpne mellom japanske og europeiske selskaper. Med andre ord, europeiske og japanske selskaper vil kunne konkurrere om de betydelige kontraktene som offentlige myndigheter legger ut på anbud.
Allerede i vår artikkel "NAFTA og dens tøffe forhandlingsprosess" advarte vi om vanskelighetene som den nordamerikanske frihandelsavtalen går gjennom. Trump ønsker å favorisere interessene til amerikanske selskaper, beskytte dem og tilby dem fordeler i forhold til de andre statene som signerte NAFTA. Vel, overfor NAFTA, som går gjennom en vanskelig tid, vil traktaten være undertegnet mellom Japan og EU, som vil konkurrere med det kolossale frihandelsområdet i Nord-Amerika.
De mest skeptiske til handelsavtalen, tror at Europa vil bli tydelig skadet mot Japan. Det er de som tror at japanske selskaper er mye mer konkurransedyktige og vil ende opp med å overta europeiske markeder. Prognosene ser imidlertid ikke ut til å stemme overens med skeptikerne, siden det anslås at eksporten fra Europa til Japan vil øke med 34%, mens den japanske eksporten til EU vil vokse med 29%.
Og som vi sa tidligere, vil begge økonomiene være mye mer konkurransedyktige. Forbrukerne vil kunne få tilgang til varer og tjenester til lavere priser, jobbmuligheter vil øke og bedrifter vil bli stimulert til å forbedre sine produkter på grunn av økt konkurranseevne.