En stilling forstås som kjøps- eller salgsbeslutning som en person eller et selskap kan velge i aksjemarkedet. Det kan være kort eller langt avhengig av risikoprognosen som finnes i markedet.
I finans- og prisspekulasjonsfeltet har alle som deltar i kjøp og salg av finansielle produkter muligheten til å posisjonere seg. På denne måten, og tatt i betraktning en rekke variabler, kan den velge en kort posisjon eller en lang posisjon.
Denne typen økonomisk oppførsel forekommer i markeder for alle typer finansielle produkter eller derivater (futures, opsjoner, bytter, aksjer) og i valutaer. Posisjonering vil avhenge av om en finansiell eiendel er kjøpt eller solgt med tanke på en bestemt utløpsdato.
I en grunnleggende ordning kan det defineres at innenfor en transaksjon med et finansielt produkt som hovedperson, er det et forhold mellom den lange posisjonen (kjøperpartiet) og den korte posisjonen (den selgende parten).
Enten en investor er i kort eller lang del, vil fortjenesten til enhver tid være strengt relatert til oppførselen som oppleves av prisen på den underliggende. Det vil si hvordan den økonomiske eiendelen vi snakker om oppfører seg.
Det er også vanlig at en investor samtidig tar begge posisjonene, avhengig av porteføljestyringen han ønsker å utvikle og markedene han deltar i.
Valg av stilling av en person eller et selskap
De menneskene eller investeringsselskapene som bestemmer seg for å gå inn i et bestemt finansmarked, velger å ta stilling. Det vanligste er at dette valget tas etter en evaluering av de forskjellige eksisterende risikoene, med sikte på å oppnå et høyere nivå av fordeler med investeringen.
Det er forstått at posisjonering kort er typisk for investorene som estimerer en fremtidig avskrivning av eiendelen de målretter mot. Det vil si at det søkes lønnsomhet på kort sikt. Alternativt forstås det ofte at lang posisjonering er vanlig for investorer som vurderer at det vil være en fremtidig revaluering av eiendelen.
En kort posisjon anses generelt å være mer risikabel. Korrektheten i prognosene og forskjellen mellom prisene på den underliggende eiendelen på anskaffelsestidspunktet og påfølgende salg vil imidlertid avgjøre fortjenesten oppnådd av investoren. med for stor risiko.
