Kryssubsidiering er en strategi som består i å øke prisen på et produkt eller en tjeneste til en gruppe kunder. På denne måten genererer selskapet et overskudd som gjør det mulig å redusere hastigheten på samme vare for et annet økonomisk segment.
Vanligvis betaler folk med høyere inntekt med dette tilskuddet en høyere pris. Dermed kan selskapet belaste mindre personer med lavere inntekt uten å oppnå tap.
Med andre ord, gjennom kryssubsidiering, finansierer rikere forbrukere indirekte lavere betalte forbrukere. For statseide selskaper er dette et alternativ til direkte tilskudd, når det er regjeringen som betaler med sine midler for en del av tjenesten eller varene som tilbys.
En annen type kryssubsidiering
En annen type kryssubsidiering er en som først og fremst består i å øke prisen på en av varene (håndgripelige eller immaterielle) som selskapet selger. Dette, i et marked der firmaet har en dominerende posisjon.
Med disse oppnådde høyere inntektene, er enheten i stand til å senke hastigheten på en annen av sine produkter eller tjenester. Dermed vil det komme inn med mer konkurransedyktige priser til et marked der det søker å få deltakelse.
Avslutningsvis er kryssubsidiering en måte å finansiere en lavprisstrategi på. Dette når organisasjonen har valgt diversifisering av virksomheten.
Fordeler med kryssubsidiering
Blant fordelene med kryssubsidiering er:
- Det tillater selskaper å gå inn i segmentene med lavere inntekt.
- Det er nyttig for selskaper (vanligvis tilstand) av vann og strøm. Med denne strategien har de råd til tjenestene som tilbys til sektorer som krever høyere initialinvestering. For eksempel når det ligger i et område veldig langt fra landet eller byen. Til gjengjeld øker de prisene til en annen befolkningsgruppe.
Imidlertid er det også noen ulemper:
- Denne typen subsidier kan brukes til å gjennomføre en rovprisingsstrategi. Dette innebærer å redusere tariffene under produksjonskostnadene. Dermed søker den å eliminere konkurrenter og oppnå et monopol på markedet.
- Det kan være at noen forbrukere forfalsker informasjon eller flytter for å få tilgang til de subsidierte prisene. Følgelig blir tiltakets effektivitet redusert fordi noen mennesker som er utenfor gruppen som det søker å beskytte, ender med å tjene.
Eksempel på kryssubsidie
Et eksempel på kryssubsidiering er det som brukes av Lima Potable Water and Sewerage Service (Sedapal), i Peru, som klassifiserer forbrukere etter inntektsnivå basert på data samlet inn av National Institute of Statistics and Informatics (INEI). Deretter belastes differensierte priser som vi kan se i følgende tabell:
| Kategori | Forbruksområde
(Kubikkmeter per måned) | Vurdere
(Peruanske såler per kubikkmeter) |
| Bolig | ||
| Sosial | 0 til flere | 1,227 |
| Subsidiert innenlands | 0-10
10-20 20-50 50 eller mer | 1,227
1,368 1,445 5,239 |
| Innenlandske usubsidierte | 0-20
20-50 50 eller mer | 1,445
2,051 5,239 |
| Ikke fastboende | ||
| Kommersiell | 0 til 1000
1000 eller mer | 5,239
5,621 |
| Industriell | 0 til flere | 5,621 |
| Stat | 0 til flere | 3,445 |
Det skal bemerkes at ifølge Sedapal, for å tilby drikkevannstjeneste i Lima, må det investeres 3,66 peruanske såler per måned per kubikkmeter. Med andre ord betaler flertallet av brukere en pris under kostnad, med noen forbrukere som er mer subsidiert enn andre.