Hva har skjedd med Argentina? Hva har vært årsakene som har ført landet til randen av økonomisk og finansiell sammenbrudd? Og til slutt, hvilken plan har Macri foreslått for å løse det som skjedde i landet?
Hele planeten har vært vitne til hva som skjedde de siste månedene i Argentina. Den argentinske økonomien hadde ikke vært sentrum for global økonomisk oppmerksomhet på mange år. Nå, etter de siste begivenhetene, fokuserte de ikke bare fokuset til hovedorganisasjonene og regjeringene, men plasserte det også på randen av kollaps, både økonomisk og økonomisk. Økende inflasjon, med påfølgende devaluering av valutaen, satte en økonomi på tauene som ba om en intervensjon fra Det internasjonale pengefondet (IMF) for å opprettholde den.
Med ankomsten av den nye presidenten, Mauricio Macri, befant Argentina seg i et ganske komplisert økonomisk miljø. Å bruke begrepet kompleks er ikke fordi økonomien var dyster. Snarere var det flere situasjoner som samlet satte landets økonomi på randen av finansiell og økonomisk kollaps. Dette fikk regjeringen til å be om økonomisk støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) for å lamme den svimlende kollapsen den led. Hva skjedde for å få dette til?
Altfor omfattende politikk
Som vi tidligere har kommentert, ankom den nye presidenten med all intensjon om å erstatte den økonomiske modellen som ble utført med den forrige regjeringen. For Macri var modellen som ble valgt feil modell. En modell basert på overdreven offentlig utgif.webpt, og som bare forverret risikoen som landet møtte. Av den grunn kunngjorde den argentinske presidenten en ny modell, hovedsakelig basert på å redusere utgif.webptene, som inneholder økende inflasjon og en omstilling som ville korrigere landets finansunderskudd og som truet kapitalutstrømningen av investorer.
Det er ikke lett å identifisere hva som var de virkelige årsakene til at en økonomi som Argentinas gikk fra å være en moderat normalisert økonomi til å være en økonomi i ferd med å bli ødelagt.
- For stort skatteunderskudd: Med overgangen i formannskapet fant den nye regjeringen seg med et finansunderskudd veldig langt fra det som kreves av investorer.
- Valutakurs for fritt fall: En fullstendig sammensatt valutakurs, siden den hadde vært så kontrollert at den ble kunstig støttet og som forverret situasjonen for landets selskaper.
- Mangel på konkurranseevne: På samme måte var det en forsinkelse i landets konkurranseevne og som tynget sin posisjon i rangeringen.
Lagt til dette var problemet med argentinsk inflasjon, som til tross for innsatsen fra Macri-regjeringen ikke har klart å komme under doble sifre. Et faktum som plasserer landet blant landene med høyest inflasjonsnivå, og som flyttet landet bort fra det målsettingen.
Spørsmålet om inflasjon er et viktig poeng å huske på. Denne saken var et av hovedmålene for det nye presidentskapet. Som foreslo en reduksjon i inflasjonen som hittil ikke har opplevd en tilfredsstillende reduksjon. Det vil si at den er redusert, men ikke nok til å generere tillit til investorer.
Macris alternative plan
På grunn av den lille suksessen med forgjengernes politikk, tok den argentinske regjeringen flere beslutninger. Spesielt med ideen om å forhindre Argentina i å lide et økonomisk sammenbrudd:
- Reduser offentlige utgif.webpter: Vel, landet fortsatte å bruke mer enn inntektene.
- Rentestigning: En økning i renten over 40%, og prøver å få renteøkningen for å redusere inflasjonen.
- Finansiell liberalisering: Endelig en finansiell liberalisering som tillater innbyggere å bytte peso mot utenlandsk valuta. Et tiltak, forresten, som førte til at den nasjonale valutaen led et kjølig fall på grunn av mistillit fra investorer.
Oppsummert skyldtes ikke den nye økonomiske krisen som landet gikk gjennom et spesifikt problem, men snarere fra et veikryss av hendelser og bekymringsfulle indikatorer, samt en regjeringsovergang. Og følgelig i den makroøkonomiske modellen som landet brukte, som hovedsakelig hadde vært basert på reduksjon av offentlige utgif.webpter. Det sier seg selv at denne modellen har vist et finanspolitisk underskudd i det offentlige regnskapet i 53 av de siste 57 årene.
På den annen side fortsatte inneslutningen av den argentinske pesoen og mangelen på rasjonalitet i valutakursen å true inntektene til forretningsmaterialet. Til slutt fortsatte landets økende inflasjon sin oppadgående trend, i møte med en impassiv regjeringsaksjon.
For Macri skulle hans regjering være regjeringen som forårsaket endringen i Argentina, og som derimot satte en stopper for de overdrevene som, som Macri selv kommenterte, pantsatte landet og dets innbyggere. Problemet som oppstod var imidlertid overdreven gradvisitet i implementeringen og den lille og ubetydelige innvirkningen den hadde på nasjonaløkonomien. Derfor, som IMF antydet, var det landet og dets økonomi virkelig trengte en sjokkstrategi, som ville bruke de nødvendige tiltakene for å garantere større vekst for landet.
IMF-inngripen
I møte med problemene som dette løsnet, måtte Det internasjonale pengefondet overta intervensjonen i landet og sette retningslinjene som skulle følges for å oppnå større økonomisk vekst. Imidlertid er det fortsatt for tidlig å snakke om den argentinske økonomien, som historiske data viser, opplever den interne problemer i den økonomiske modellen som øker nye lavkonjunkturer for landet. I tillegg må vi legge til global usikkerhet, som heller ikke øker veksten for verdensøkonomien.
Til slutt, og med henvisning til uttalelsene fra Det internasjonale pengefondet, tar situasjonen i Argentina før IMFs inngripen sikte på å garantere økonomisk vekst for neste år, som ble spådd til 0%. For å gjøre dette har kroppen som Christine Lagarde ledet, gjennomført en mindre gradvis strategi enn den foreslått av Macri. Imidlertid opprettholder denne strategien de samme intensjoner som de som presidenten hadde til hensikt. Det vil si en reduksjon av de utallige overdrevene som forgjengerne hadde påtatt seg.