Repoer er finansielle operasjoner som består av kjøp / salg av verdipapirer - generelt kortsiktig fast inntekt som obligasjoner, regninger eller forpliktelser - med avtalen om å kjøpe tilbake / videreselge dem etter en periode. Det er med andre ord to operasjoner av motsatt tegn med forskjellige utførelsesdatoer.
En repo er derfor en avtale der en kjøper gir opp kontanter i tide og mottar finansiell eiendel (i dette tilfellet en obligasjon) som sikkerhet fra motparten, med forpliktelse om at den selgende parten vil kjøpe den tilbake på en fremtidig dato, og levere kontanter pluss renter. Denne økonomiske operasjonen brukes for eksempel i forvaltningen av renteporteføljer for å senke varighet fra porteføljen.
Tilbakekjøpsprisen er høyere enn salgsprisen og forklarer type interesse som belastes av kjøper. Rentesatsen implisitt i de to prisene kalles renten, som er den årlige prosentvise forskjellen mellom prisene.
En tilbakekjøpsavtale for en dag kalles en repo over natten, og en avtale som dekker en lengre periode kalles en langsiktig repo.
Rentekostnaden for en repo er vanligvis mindre enn kostnaden for et banklån eller andre kortsiktige kilder.
Renten og marginen til en repo
Renten på repoer oppfyller disse vilkårene:
- Det er høyere jo lenger repotermin er.
- Det er lavere jo høyere kredittkvaliteten på garantiene (sikkerhet).
- Det er dårligere når sikkerheter leveres til långiveren.
- Det er høyere når renten på andre alternativer er høyere.
Repomargin er påvirket av lignende faktorer. Repomargin er:
- Det er høyere jo lengre repotermin er.
- Det er lavere jo høyere kredittkvaliteten på garantiene (sikkerhet).
- Det er lavere jo høyere kredittkvaliteten til låntakeren.
- Det er lavere når sikkerheten er i høy etterspørsel eller lite tilbud.
Årsaken til at tilbud og etterspørsel påvirker sikkerhetsprisen er at noen långivere vil ha en bestemt type obligasjon eller en type obligasjon som sikkerhet. For en obligasjon med høy etterspørsel må långivere konkurrere mot obligasjonen ved å tilby lavere reporenter. Vi kan konkludere med at, som i ethvert marked, Lov om tilbud og etterspørsel.
Sett fra en obligasjonsforhandlers synspunkt refererer en omvendt gjenkjøpsavtale til å ta motsatt side av tilbakekjøpstransaksjonen. Det refererer da til lån av midler ved å kjøpe sikkerhet i stedet for å selge sikkerhet for å låne midler.
