COVID-19-pandemien har også veldig tøffe konsekvenser for økonomien. En av de mest fremtredende effektene i en stor økning i offentlig og privat gjeld.
Verden gjorde fortsatt vondt fra den store lavkonjunkturen i 2008 da Coronavirus-helsekrisen brøt ut. Med viruset spredt seg massivt og mange økonomier fremdeles lammet, kommer stater til redning av økonomien. For å gjøre dette kreves det store økonomiske stimuleringsprogrammer som blant annet inkluderer skattelettelser, skattefritak og lån på gunstige vilkår.
Prøver å unngå fall av strategiske selskaper, for å støtte små gründere og for å unngå et fall i inntekten til de mest berørte arbeidstakerne, utsteder statene gjeld for å oppnå den nødvendige finansieringen.
At offentlig og privat gjeld øker og vil øke er et faktum. Bare se på prognosene fra Institute of International Finance som forventer at den offentlige og private gjelden vil øke fra 255 til 325 billioner dollar innen 2025. Faktisk, i de mest utviklede landene, vil statsgjelden stå på 130 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og i USA kan det overstige 140% av BNP. Det er her mange kan lure på om det er mulig å overleve med et så høyt gjeldsnivå.
Det er ingen tvil om at store finanspolitiske stimuli er nødvendige for å kunne komme tilbake til den økonomiske vekstens vei. Og det er at uten vekst er det ingen sosial eller økonomisk velstand. Videre, hvis disse stimuli kan gjenopprette økonomisk vekst, kan jobbene som har blitt ødelagt gjenopprettes, og dermed vil stater ha mer inntekt som de kan betale gjelden med.
Europa
Nettopp i Europa blir rentene holdt lave for å kunne betale for et høyt gjeldsnivå.
Imidlertid er det faktorer utenfor de økonomiske variablene som også kan påvirke landenes evne til å møte gjeld. I det gunstigste scenariet, hvis pandemien utvikler seg gunstig, blir den økonomiske aktiviteten gjenopprettet og sterk økonomisk vekst oppnådd, så sterke innstrammingstiltak bør ikke innføres. Tvert imot, hvis i verste fall en sterk rebound finner sted, ville land som Italia, med en offentlig gjeld som overstiger 134% av BNP, ha reelle problemer. Investorer ville prøve å selge seg av italienske obligasjoner, noe som ville føre oss til et scenario som ligner på det som var i den offentlige gjeldskrisen som fant sted mellom 2011 og 2012.
Imidlertid er det forskjeller med den forrige krisen. Årsaken er at Den europeiske sentralbanken (ECB), ledet av Christine Lagarde, er forberedt på å komme de land som er hardest rammet av pandemien og kampspekulasjonene til unnsetning. Slik sett bidrar ECB gjennom gjeldskjøpsprogrammer og konverterer gjeld til lengre vilkår.
Latin-Amerika
Situasjonen i Latin-Amerika er spesielt komplisert. Dens nivå på offentlig gjeld er høyere enn i 2008-krisen, og for å legge fornærmelse mot skade begrenser dets finansunderskudd betydelig mulighetene for regjeringer.
Alt dette kompliserer mulighetene for å skaffe finansiering, spesielt for de latinamerikanske landene med høyest gjeld. Med dårligere kredittpoeng vil det være vanskelig for dem å skaffe tiltrengt finansiering.
Blant de mest gjeldsatte landene i Latin-Amerika er Argentina og Brasil. Selv om det er få registreringer av Venezuela, antas det at gjeldsnivået har løpt vilt.
I tilfellet Argentina var situasjonen allerede oppriktig kompleks, fordi landet før pandemien hadde antatt at det ikke ville være i stand til å betale gjelden. Situasjonen i Brasil er slående, som ligger igjen i gjeld like bak Argentina og har tilgang til finansiering.
Mye av Latin-Amerika opprettholder sin gjeld i amerikanske dollar. På denne måten har styrkingen av dollaren og svekkelsen av latinamerikanske valutaer bidratt til å forverre statsgjeldssituasjonen i området.
Fiskal bærekraft
Det er de som hevder at akkumulering av gjeld kan ende opp med å være dødelig for økonomien og hindre økonomisk vekst. Imidlertid har det vært erfaringer som Japan, med en offentlig gjeld som overstiger 230% av BNP og Italia, som i lang tid har opprettholdt nivåer på offentlig gjeld som overstiger 90% av BNP. Dermed ligger nøkkelen til å leve med så høye nivåer av offentlig gjeld i den såkalte finanspolitiske bærekraften. Det handler med andre ord om å kunne møte skatteutgif.webpter med tilstrekkelig skatteinntekt uten å pådra seg alvorlige underskuddsproblemer som fører til offentlige gjeldsproblemer.
Imidlertid virker det vanskelig å oppnå denne balansen eller bærekraften. Vi må inneholde skadene som er forårsaket av økonomien, beskytte arbeidstakere og bedrifter og relansere økonomien mot solid vekst.
Bare med sterk økonomisk vekst og økende offentlige inntekter kan det høye gjeldsnivået reduseres. Problemet ligger i trusselen om et utbrudd av pandemien, som kan knuse håpet om en sterk og rask gjenoppretting.