Behovsinnskudd - Hva det er, definisjon og konsept

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Kravsinnskuddet er et pengefond som oppbevares i en finansinstitusjon. Innehaveren kan ta ut hele eller deler av pengene sine uten forutgående varsel til institusjonen som tar vare på dem.

Denne typen innskudd har da det spesielle at de kan være tilgjengelig for brukeren når som helst og uten mange prosedyrer involvert.

Kravsinnskuddet kan knyttes til et debet- eller kredittkort, og midlene kan brukes til betaling eller daglig drift. Dermed kan den enkelte beordre at arbeidsgiveren legger inn godtgjørelsen på den kontoen.

På samme måte kan etterskuddsinnskuddet knyttes til direkte belastning. Dette er betalinger (som strøm, telefon og andre strømregninger) som blir belastet automatisk, for eksempel hver måned.

Fordeler og ulemper ved etterspørsel

Blant fordelene med etterspørselsinnskuddet kan vi trekke frem:

  • Det er enkelt hvor innehaveren kan disponere midlene, det vil si umiddelbar likviditet.
  • Det kreves få krav for å åpne et av disse innskuddene.
  • Pengene holdes trygge i en finansinstitusjon, slik at brukeren kan utføre finansielle operasjoner uten å måtte ty til kontanter, noe som innebærer risiko.
  • Provisjoner (som normalt er for vedlikehold og drift) er vanligvis lave.

Imidlertid er det også ulemper ved dette spareproduktet:

  • Ytelsen den tilbyr er veldig liten eller nesten null.
  • Fortsatt med ovenstående er det andre produkter som gir høyere avkastning, for eksempel tidsinnskudd. Disse tillater imidlertid ikke uttak eller avhending av pengene i en periode som er avtalt med banken, for eksempel seks måneder.
  • Som vi nevnte tidligere, er det vanlig at brukeren betaler forskjellige provisjoner, for eksempel for vedlikehold og for visse operasjoner som overføringer eller uttak av penger fra minibanker som ikke tilhører finansinstitusjonen.

Forskjell mellom innskudd fra etterspørsel og brukskonto

Hovedforskjellen mellom etterspørselsinnskuddet og sjekkekontoen er at sistnevnte innrømmer kassekreditt. Sistnevnte betyr at transaksjoner kan fortsette selv om midlene er oppbrukt, og fungere som en kreditt gitt av banken, og at brukeren må for eksempel returnere om tretti eller femten dager.

På den annen side tillater ikke innskuddsinnskuddet å bruke et beløp over de sparede midlene.