Lønnsomhetsforhold - Hva det er, definisjon og konsept

Innholdsfortegnelse:

Lønnsomhetsforhold - Hva det er, definisjon og konsept
Lønnsomhetsforhold - Hva det er, definisjon og konsept
Anonim

Lønnsomhetsforhold tilsvarer et sett med økonomiske og økonomiske indikatorer som søker å avgjøre om selskapet er lønnsomt eller ikke.

Lønnsomhetsforhold er økonomiske indikatorer som sammenligner ulike poster i selskapets balanse eller resultatregnskap. De søker å svare på spørsmålet om selskapet er i stand til å generere tilstrekkelige ressurser til å betale kostnadene og lønne eierne.

Hva er lønnsomhetsforhold for?

Lønnsomhetsforhold brukes for å vite om det er lønnsomt å fortsette med en virksomhet. De hjelper også med å avgjøre om virksomheten drives effektivt. Dette betyr at bruken av eiendelene, inngangene og arbeidstakernes innsats er i stand til å kompensere for investeringene og de påløpte kostnadene.

De er veldig nyttige for å få oversikt. Med andre ord, med bare et blikk på en av disse forholdstallene, kan vi få veldig verdifull informasjon om selskapets økonomiske situasjon.

Typer lønnsomhetsforhold

Det er ulike forhold som brukes til lønnsomhetsanalyse, blant dem er:

Netto resultat på egenkapital

Måler aksjonærens fordel over bokført verdi av egenkapital (kapital og reserver). Det er også kjent som ROE (Return On Equity). Dette forholdet forventes å være høyere enn avkastningen som aksjonæren ville oppnå hvis han brukte ressursene i en risikofri investering (for eksempel statsobligasjoner). Beregningsformelen er:

ROE = Nettoresultat / egenkapital (eller selskapets egenkapital)

Netto fortjeneste på salg

Det gjenspeiler den endelige lønnsomheten ved salg, det vil si diskontering av avskrivninger, renter og skatt. Jo høyere, jo større er fortjenesten per salg, som vanligvis forventes i selskaper med lave marginalkostnader. Det beregnes som:

Netto fortjeneste på salg = Netto fortjeneste / salg

Avkastning på eiendeler (ROA)

Økonomisk lønnsomhet

Det er lønnsomheten selskapet oppnår på totalkapitalen. Den forventede størrelsen på denne indikatoren avhenger av virksomheten til selskapet. Formelen for økonomisk lønnsomhet er:

Økonomisk lønnsomhet = Bruttoresultat / forvaltningskapital

Der bruttofortjeneste er resultat før skatt og renter.

Bedriftens lønnsomhet

Mål lønnsomheten til selve virksomheten. Jo høyere andel, jo bedre utsikter for virksomheten. Det beregnes som:

Bedriftens lønnsomhet = Bruttofortjeneste / Sum netto eiendeler

Det kan også beregnes som:

Bedriftens lønnsomhet = (Driftsinntekter - driftskostnader) / (Eiendeler - avskrivninger - avsetninger)

Økonomisk lønnsomhet (ROE)

Det måler hvor lønnsomt et selskaps egenkapital er. Det er også kjent som ROE, for akronymet på engelsk "Return on Equity". Det er estimert som:

ROE = Nettoresultat / egenkapital = (resultatskatt) / egenkapital

Lønnsomhet ved salg

Forhold salgsmengden til marginalkostnaden. Jo høyere indikator, jo mer lønnsomt er salget. Indikatoren er:

Lønnsomhet ved salg = Bruttofortjeneste / salg

Utbytte

Den måler forholdet mellom utbyttet fordelt på aksjonærene og aksjekursen. Ovennevnte beregnes som:

Utbytteutbytte = Utbytte / andel

Aksjemarkeds lønnsomhet i selskapet

Relatere nettofortjeneste til markedsverdi. Dermed har vi:

Aksjemarkedsavkastning av selskapet = Nettoresultat / markedsverdi

Resultat per aksje (EPS)

Den måler overskuddet som selskapet får delt på antall aksjer som kapitalandelen er delt inn i. Formelen for BPA er:

EPS = Nettoresultat / antall aksjer

Noen hensyn i analysen av forholdstallene

Det er minst tre relevante hensyn når man analyserer lønnsomhetsforhold:

  • Siden de uttrykkes i prosent, kan noen forhold fremstå som veldig høye, men i absolutte termer kan de være små.
  • Størrelsen eller forventet verdi på forholdstallene vil avhenge av hvilken type virksomhet vi analyserer. Du kan ikke direkte sammenligne forholdstallene til et selskap som krever en stor investering i eiendeler med lave marginalkostnader enn et selskap med svært lite kapital, men høye variable kostnader.
  • Tjenesteselskaper har en tendens til ikke å gjenspeile kostnadene for arbeidstid.