Typene distribusjonskanaler representerer virkemidlene som hvert selskap velger å bringe varene og tjenestene det produserer nærmere sine sluttkunder.
For det første kommer vi til å huske at distribusjonskanaler er det midlet ethvert selskap bruker for å få sine produkter til den endelige forbrukeren. Uten tvil er målet å sikre at produktene kommer til rett tid, i de nødvendige mengdene og til de mest praktiske prisene for alle.
Hovedtyper av distribusjonskanaler som et selskap kan velge mellom er:
1. Direkte distribusjonskanal
Fremfor alt bruker selskaper en direkte distribusjonskanal når de bestemmer seg for å bringe produktene sine til den endelige forbrukeren uten bruk av mellomledd.
Siden det ikke er noen mellomledd, må selskapet utføre alle markedsførings-, lagrings-, transport- og markedsføringsoppgavene til sine produkter. Imidlertid må selskaper som selger tjenester nødvendigvis benytte seg av den direkte distribusjonskanalen.
Denne prosessen kan foregå på to måter:
I fysisk form
På den ene siden oppstår fysisk form når selskapets selgere er ansvarlige for å bringe produktene som markedsføres i hendene på kundene sine.
Vi kan også sette et eksempel på et selskap som produserer egne klær og har egne butikker for å markedsføre dem. Som tilfelle er Inditex-selskapet som produserer klærne sine og selger det i egne butikker som Zara og Pull & Bear.
I digital form og på andre måter
Mens den digitale skjemaet og på andre måter, skjer det når selskapet bruker forskjellige former som digitale medier, fjernsyn og kataloger for å kontakte sine kunder direkte og gjøre salg.
Derfor kan et eksempel på denne typen vellykket distribusjon være tilfellet Dell, som produserer datamaskiner og markedsfører dem via internett. Det kan også være et hvilket som helst selskap som har et nettsted og som gjennom det selger produktene sine direkte til den endelige forbrukeren.
2. Indirekte distribusjonskanal
Den indirekte distribusjonskanalen innebærer absolutt at selskapet selger og markedsfører sine produkter gjennom mellommenn. Mellommenn kan være grossister eller forhandlere som blir poenget med forholdet mellom det produserende selskapet og dets kunder og forbrukere.
Indirekte distribusjonskanaler kan være av tre klasser:
Korte kanaler
Faktisk består en kort distribusjonskanal av tre nivåer. Det starter med det produserende selskapet, følger forhandleren og slutter med sluttkonsumenten. Vanligvis bruker bilfirmaer som Toyota denne typen indirekte kanal på kort måte.
Lange kanaler
Med alt dette betraktes en distribusjonskanal som lang når den består av minst fire nivåer. Det begynner med det produserende selskapet, blir fulgt av en grossist, fortsetter med detaljhandleren og slutter med den endelige forbrukeren.
Som et eksempel på bruk av lange indirekte distribusjonskanaler, kan vi nevne tilfellet Coca Cola og de fleste selskapene som produserer kullsyreholdige drikker.
To kanaler
På den annen side er det nødvendig med en agent i dobbelt distribusjonskanaler, bortsett fra deltakelse fra grossister og forhandlere. Agenten er preget av å bli en eksklusiv distributør av noen type varer og service. Derfor er tilstedeværelsen av en agent karakteristisk for hvilke typer virksomheter som drives via franchise.
For eksempel driver restaurantfirmaer som Pizza Hut, KFC og McDonals denne typen tokanaldistribusjon.
Avslutningsvis kan det sies at hvert selskap må velge den mest passende distribusjonskanalen for å fungere mer effektivt. For å gjøre dette må du vurdere noen viktige punkter som kostnader, industrisektoren du konkurrerer i, hvilken type marked du retter deg mot og forretningsstrategien du bruker. Det som er klart er at kontrollen over produktet og kommersialiseringen er veldig forskjellig i hver type kanal som selskapet bestemmer seg for å velge.