Utgif.webptsregelen, også kalt forbrukstaket, er en måte å kontrollere statens budsjettbalanse, slik at offentlige utgif.webpter forblir innenfor marginene til de vanlige inntektene som forventes i lovgiveren.
Målet er med andre ord at økningen i utgif.webpter har sin referanse i mellomveksten av bruttonasjonalproduktet (BNP).
På denne måten forhindres en midlertidig økning i produksjonen, for eksempel på grunn av en utvidende fase av syklusen, fra å forårsake en økning i utgif.webptene som ikke kan antas i fremtiden når den fasen avsluttes.
Reguleringsutvikling av utgif.webptsregelen
Regelen som regulerer dette forbrukstaket er Organic Law 2/2012 om budsjettstabilitet og økonomisk bærekraft. Hvert år, i det første semesteret, setter Ministerrådet utgif.webptsmålene for tre år og gjør det under hensyntagen til rapporten fra Rådet for finans- og finanspolitikk i de autonome samfunnene og Nasjonalkommisjonen for lokal forvaltning..
Innenfor målene er den ikke-økonomiske utgif.webptsgrensen satt, det vil si den som ekskluderer renter på gjelden og den på den offentlige gjelden selv. Sistnevnte må ta hensyn til bestemmelsene i europeiske forskrifter om budsjettstabilitet.
Det europeiske kontosystemet. Beregnbare utgif.webpter
De beregnbare utgif.webptene er etablert i kapittel 1 til 7 i European System of Accounts (SEC). Det inkluderer også mulige unntak og utgif.webpter som kan legges til om nødvendig. Husk at Social Security Agency ikke er underlagt denne utgif.webptsregelen.
SEC ble godkjent av forordning (EF) 549/2013, i forhold til det europeiske nasjonalregnskapssystemet og gjorde det mulig å standardisere nasjonalregnskapet til medlemslandene for å kunne sammenligne dem. På denne måten søker den å etablere sammenfallende kriterier i Den monetære unionen eller forvaltningen av finansiell støtte og strukturfondene i EU.
Grunnen til å være. Unngå kriser
Til syvende og sist er det søkt med utgif.webptsregelen å unngå budsjettmessige ubalanser som de som skjedde i årene før krisen i 2008. Spesielt på nivå med lokale enheter, økte disse i flere tilfeller til nåværende utgif.webpter de som finansierte med eksepsjonell inntekt. på grunn av byggeaktivitet. Da boblen sprakk, fant mange byråd seg med en underskuddssituasjon som var vanskelig å løse, siden denne inntekten ikke lenger eksisterte.
