Loven om tilbud og etterspørsel er det grunnleggende prinsippet som en markedsøkonomi bygger på. Dette prinsippet gjenspeiler forholdet mellom etterspørselen etter et produkt og mengden som leveres for det produktet, med tanke på prisen som produktet selges til.
Avhengig av markedsprisen på en vare, er budgiverne (de som selger) villige til å produsere et visst antall av varen. I likhet med saksøkerne (de som kjøper) er de villige til å kjøpe et visst antall av det gode, avhengig av prisen.
Poenget der det er en likevekt fordi etterspørgerne er villige til å kjøpe de samme enhetene som leverandørene ønsker å produsere, til samme pris, kalles markedsvekt eller likevektspunkt.
I følge denne teorien fastslår kravet om at alt annet konstant (ceteris paribus), reduserer mengden som kreves av en vare når prisen på den varen øker. På den annen side indikerer forsyningsloven at når alt annet er konstant (ceteris paribus), øker mengden som leveres av en vare når prisen øker.
Dermed viser tilbudskurven og etterspørselskurven hvordan mengden som leveres eller etterspørres varierer, henholdsvis, da prisen på den varen varierer.
Hvordan bryter du selv?
For å forstå hvordan vi når likevektspunktet, må vi snakke om to situasjoner med overflødighet:
- Overskytende forsyning: Når det er overflødig tilbud, er prisen som produktene tilbys høyere enn likevektprisen. Derfor er den leverte mengden større enn den etterspurte mengden. Følgelig vil budgivere senke prisene for å øke salget.
- Overskudd av etterspørsel: På den annen side, når det er mangel på produkter, betyr det at prisen på varen som tilbys er lavere enn likevektprisen. Mengden som etterspørres er større enn den leverte mengden. Så leverandørene vil øke prisen, siden det er mange kjøpere for få enheter av varen, slik at antall etterspørere synker, og likevektspunktet blir etablert.
Grafisk fremstilling av loven om tilbud og etterspørsel
Ved å oversette tilbud og etterspørsel som vi nettopp har forklart til en graf, er det forstått at tilbudskurven (O, blå linje) øker og etterspørselskurven (D, rød linje) synker. Punktet der de krysser hverandre er kjent som markedsbalanse.
Hvis vi starter fra det første punktet hvor mengden Q1 av en vare kreves til prisen P1, og på grunn av en eller annen ekstern årsak er det en økning i etterspørselen opp til mengden Q2, vil prisen på varen øke til den når P2.
Hvis det skjer tvert imot at selgere av en eller annen grunn reduserer produksjonen (for eksempel forårsaker flom at hveteproduksjonen synker), vil vi i grafen observere en bevegelse av forsyningskurven (O) til venstre og derfor øker prisen på det gode det gjelder og dermed etterspørselen vil bli redusert.
Hvordan påvirker konkurransen loven om tilbud og etterspørsel?
Som vi har sett i eksemplene ovenfor, kan prisene påvirkes avhengig av bevegelsen av tilbud og etterspørsel. I noen tilfeller, hvis tilbudet eller etterspørselen etter en vare er veldig sterk, kan det påvirke prisen på den varen.
Typer konkurranse
- Perfekt konkurranse: Det er en nesten ideell økonomisk situasjon og usannsynlig i virkeligheten. Det er et marked der markedsprisen oppstår fra samspillet mellom selskaper eller mennesker som krever et produkt og andre som produserer og tilbyr det. Ingen av agentene kan påvirke prisen på varen eller tjenesten, det vil si at de er pristakere.
- Ufullkommen konkurranse: Individuelle selgere har muligheten til å påvirke markedsprisen på sine produkter eller tjenester betydelig. Vi kan skille i henhold til graden av ufullkommen konkurranse:
- Monopolistisk konkurranse: Det er et høyt antall selgere i markedet, selv om de har en viss kraft til å påvirke prisen på produktet.
- Oligopol: Det gitte markedet kontrolleres av en liten gruppe selskaper.
- Monopol: Et enkelt selskap dominerer hele markedet for en type produkt eller tjeneste, noe som vanligvis betyr høye priser og lav kvalitet på det monopoliserte produktet eller tjenesten.
- Oligopsony: Det er en type marked der det er få søkere, selv om det kan være et stort antall leverandører. Derfor ligger kontroll og makt over priser og kjøpsforhold i markedet hos søkerne eller kjøperne.
- Monopsony: Det er en markedsstruktur der det er en enkelt saksøker eller kjøper. Selv om det kan være en eller flere budgivere.
La oss se grafisk når konkurransen ikke er perfekt, og selgere kan påvirke prisen på varene. For eksempel, hvis forsyningen (O) reduserer produksjonen med makt, vil det føre til en økning i prisen på den aktuelle varen, og etterspørselen etter den varen vil avta.
Se loven om etterspørsel og loven om tilbud.
Produsentoverskudd og forbrukeroverskudd
Gjennom loven om tilbud og etterspørsel kan produsenter og forbrukere vite til hvilken pris de er villige til å kjøpe en vare eller tjeneste. Forskjellen mellom markedsprisen og hva de er villige til å betale eller belaste, kalles henholdsvis forbrukeroverskudd og produsentoverskudd.
Grafen for overskuddene er som følger:
Eksempel på loven om tilbud og etterspørsel
Anta at vi eier et selskap som produserer trestoler. Vi starter fra markedets likevektspunkt som vi nevnte ovenfor. Vi lager en sak for tilbud og en annen for etterspørsel.
I tilfelle levering, forestill deg at det pålegges en avgif.webpt på produsenter av trevarer. På denne måten vil forsyningen skifte til venstre, endre pris og redusere antall solgte seter.
Anta at etterspørselssiden endrer forbrukspreferanser. Fra dette øyeblikket vil de foretrekke å kjøpe plaststoler på grunn av deres letthet og lave kostnader. I dette tilfellet vil den etterspurte mengden reduseres og prisen vil falle.
Lov om forsyningKnapphetslovTilbudsfunksjon