Populært lovgivningsinitiativ

Et populært lovgivningsinitiativ er en demokratisk mekanisme, som gjør det mulig for borgere, som et instrument for deltakelse, å regulere et bestemt område i henhold til lovene. Det er et verktøy for direkte demokrati.

Gjennom et populært lovgivningsinitiativ krever en gruppe innbyggere ubehag fra offentlige makter og deres intensjon om å endre et visst aspekt av dagens lovgivning. Men denne endringen kan ikke gjøres lett og fritt og vilkårlig, den må oppfylle en rekke minimumskrav. Krav som å samle underskriftene til et stort antall innbyggere; eller at saken du vil lovfeste er innenfor de juridiske forutsetningene. Initiativet har karakter av et lovforslag.

Det er et deltakende verktøy, det vil si at det er typisk for regimer hvis politiske modell er direkte eller deltakende demokrati. Selv om vi også finner det i representative demokratier, selv om bruken i disse er mer begrenset eller vi finner en mindre deltakende kultur.

Fordeler og ulemper med det populære lovgivningsinitiativet

Det populære lovgivningsinitiativet, som ethvert verktøy for medborgerdeltakelse, har en rekke fordeler og ulemper.

Fordel

  • Forbedrer demokratisk kvalitet.
  • Alle, med støtte fra publikum, kan uttrykke sitt ubehag.
  • Det er et kontrollverktøy over offentlige makter.
  • Synlighet er gitt til et sosialt problem.

Ulemper

  • Støtte fra en stor del av befolkningen er nødvendig.
  • Noen fag er begrenset.
  • Prosessen og det store antallet prosedyrer motvirker bruken av den.
  • I noen tilfeller, selv om initiativet lykkes, er resultatet ikke bindende.

Regulering etter land

Hvert land regulerer, etter eget ønske, dette initiativet. Derfor virker det relevant å kort analysere hvordan noen spansktalende land regulerer det:

Spania

Det populære lovgivningsinitiativet i Spania er anerkjent i artikkel 87 i grunnloven. Dens tredje ledd fastslår følgende: “En organisk lov vil regulere formene for utøvelse og kravene til det populære initiativet for presentasjon av regninger. I alle fall kreves ikke mindre enn 500 000 akkrediterte underskrifter. Dette initiativet vil ikke fortsette i spørsmål om organisk, skattemessig eller internasjonal lovgivning, og heller ikke i forhold til nådens privilegium ”.

Som vi kan se, etablerer grunnloven grunnleggende regler i denne saken, og disse er svært restriktive, og begrenser omfanget av initiativet i et stort antall saker.

Organic Law 3/1984 har ansvaret for å regulere alle detaljene i dybden. For det første kan vi forstå at det er en gammel lov, nesten førti år gammel. Artikkel 3 fastsetter kravene: presentasjon av, minst, signaturene til 500 000 velgere; at skrivingen har artikulert tekst pluss en tidligere redegjørelse for årsaker; og at den promoterende kommisjonen gir uttrykk for sitt forhold og deres personlige data.

Artikkel 4 sier at prosessen vil begynne når den blir presentert for Bureau of Congress, gjennom Generalsekretariatet. Resten av artiklene i lovteksten definerer metoden for innsamling og autentisering av signaturer, samt trinn og tidsfrister som prosessen må følge.

Det bør bemerkes at selv om alle kravene til initiativet er oppfylt, trer det ikke i kraft hvis Kongressen ikke godkjenner det. Derfor er det nesten umulig for noen av dem å realisere. Faktisk, i praksis, av de mer enn 100 initiativene som har blitt presentert i Spania siden 1984, har ingen blitt fullstendig godkjent; og bare en har klart å bli integrert i en annen proposisjon. Hvilket resulterte i modifisering av en artikkel i Horizontal Property Law, knyttet til kravet om samfunnsgjeld.

En av de mest kjente initiativene, som oversteg to millioner underskrifter, var tilfellet Juan José Cortés, som som et resultat av overgrep og drap på datteren Mari Luz samlet inn signaturer til fordel for livsvarig fengsel for pedofile. Forslaget avvist fordi straffeloven er en organisk lov, og initiativet kan ikke endre dem.

Argentina

I Argentina er det populære lovgivningsinitiativet anerkjent i Grunnlovens artikkel 39: ”Innbyggere har initiativrett til å presentere lovforslag i Deputertkammeret. Kongressen må gi dem uttrykkelig behandling innen en periode på tolv måneder ”. I sin tur samler denne artikkelen i hvilke tilfeller initiativet ikke kan virke: grunnlovsreform, internasjonale traktater, skatter, budsjett og straffesaker.

Men det er lov 24.747, vedtatt av parlamentet i 1996, som regulerer detaljene i dette juridiske verktøyet. Artikkel 4 fastsetter antall nødvendige borgere, mer enn 1,5% av valglisten fra forrige nasjonale valg, samt representasjon av minst seks valgdistrikter.

Artikkel 5 inneholder de nødvendige kravene som teksten må inneholde: begjæringen utarbeidet i form av lov; uttalelsen av berettigede grunner; promotordata; utgif.webpter og opprinnelse til ressursene som brukes; signaturene og dataene til forfatterne.