Å investere med suksess i en globalisert verden, der nyhetssekvensen påvirker som om det var en serie med «dominoer» tilfinansmarkedene, må du stille de nødvendige spørsmålene. Derfor skal vi prøve å bryte ned det vi anser for å være de fem viktige spørsmålene hvis svar kan hjelpe oss med å definere resultatene av finansmarkedene for 2016.
1. Har 2015 vært året hvor risikovirkninger har nådd maksimum?
Sannheten er at variabel inntektoghøy avkastningskreditt (høyt utbytte) global er fortsatt under deres høyeste nivå i 2015. Men det du virkelig må ta i betraktning og slutte å analysere, er om 2015 var en markedskorreksjon, eller om det fungerte som en overgang fra et oksemarked til et bjørnemarked (seaksjetrend). Noen punkter vil hjelpe oss med å identifisere det:
- Risikoer i risikofylte eiendeler slutter vanligvis ikke uten grunn, og det ser ikke ut til at vi for øyeblikket er vitne til noen av katalysatorene for et bjørnemarked. Selvfølgelig kan et oksemarked ikke vare evig. Men hvis vi ser på begynnelsen av krisen etterLehman Brothers fall, Har det gått 7 år der det har vært en «rallie»Av amerikanske aksjer uten korreksjon på mer enn 20%, noe som ikke hadde skjedd siden andre verdenskrig.
- Tilliten ble rystet i august og september av bekymringer om Kinas vekst, selv om veksten i det minste ifølge offisielle data er i tråd med forventningene.
- En ny økonomisk lavkonjunktur? Nei. Global vekst har ligget etter forventningene (3,1% vekst mot 3,5% opprinnelig prognostisert). I 2016 forventes verdensveksten å akselerere til 3,4%, drevet av stabilisering av fremvoksende markeder og moderat økning i forbruksutgif.webpter i de viktigste utviklede økonomiene.
- Resesjon i bedriftsoverskudd? Nei. Virkeligheten er at overskuddet til amerikanske selskaper gikk ned i 2015, men på grunn av en omjustering på grunn av styrkingen av dollaren og tapene for energiselskapene som følge av fallet i råvarer, som olje og gass. På den annen side, i Europa og Japan avekspansiv pengepolitikk (ekstremt slapp), vil det opprettholde bedriftens fortjeneste og gi større stabilitet i økonomisk vekst.
- Vil sentralbankene heve renten? Nei. Både Federal Reserve i USA og Bank of England vil ikke heve renten. Vi tar det for gitt at verken Bank of Japan eller European Central Bank vil. Siden pressetdeflasjonisterfremdeles til stede, delvis på grunn av oljeprisfallet, prognosene og forventningene tilinflasjon forbli moderat.
2. Hvor er vi når det gjelder pengepolitikken?
Det er helt klart to veldig forskjellige deler som vi allerede nevnte noen linjer ovenfor, avvikene i spørsmål ompengepolitikk vil fortsette å være til stede i løpet av 2016. På den ene siden finner vi Bank of England og FED med forutsigbare renteøkninger, og på den andre siden ECB og Bank of Japan med de allerede kjentekvantitativ utvidelse (kvantitativ lettelse).
Sentralbankenes oppførsel har flere vanlige katalysatorer:
- Bekjemp deflasjon (negativ inflasjon). Målet er definert i hvermandatav hver sentralbank, og blant dem er det en inflasjon på 2%.
- De fire kreftene som verden har måttet møte siden begynnelsen av krisen er deflasjon, overflødig industriell forsyning i Kina, bruk av nye oljeutvinningsteknikker (fracking) og ny teknologi som har forbedret prisgjennomsiktigheten.
- Lønnsinflasjon, som ikke er noe mer enn prisøkninger (i lønn) er en av de avgjørende faktorene i både USA og England for at renteøkninger skal finne sted. Selv om det er sant at økonomiske data - som f.eksjobb- De er gode, men sentralbankene i de respektive landene er ikke forpliktet til å handle igjen før det er en lønnsøkning, noe som også vil bidra til å oppfylle deres inflasjonsmål og maksimere sysselsettingen uten å endre renten.
- På siden av ECB og Bank of Japan, ville det være forventet en løs pengepolitikk som oversvømmet markedet med likviditet.
3. Er Kina en av de alvorligste risikoene for markedene?
Et spørsmål vi må vurdere er om Kina vil klare å kontrollere bremsen. For å forstå og analysere det, må vi kjenne problemene, og det er mange.
- Kina har enbasseng For altfor gjeldede selskaper er selskapets gjeld i forhold til BNP en av de største i verden, med overdreven vekst avhengig av kreditt. Overdreven overgjeld ogpressmiddel det er overdreven. Kreditt / BNP-forholdet har steget fra 150% til 250% i henholdsvis 2008 og 2015.
- Den har et overskudd av industriell kapasitet, en arv som er arvet av tidligere kortsiktige stimuleringstiltak for å øke veksten. Denne situasjonen er bekymringsfull, siden visse industrisektorer ikke er lønnsomme og trenger store tilførsler av offentlige penger for å fortsette å operere, er sysselsettingsgrunnlaget nært knyttet til denne typen næringer (derfor trenger den en ombygging) og overflødig eller overkapasitet i disse næringene markedet og ikke tillate ankomsten av nye løsninger.
- Det er et overflødig tilbud på møbler, faktisk overgikk byggevolumet etterspørselen etter nye boliger i perioden 2010-2012, noe som har generert en enorm beholdning av usolgte boliger. Denne situasjonen er ukjent for 2016, på den ene siden, hvis boligsalget kommer seg tilbake, vil det føre til en bedring i investeringene i boliger, og med det vil prisene øke. Tvert imot, hvis boligprisene gjenopptar sin nedgang, vil forbruker- og næringslivets tillit synke, noe som direkte påvirker den kinesiske finanssektoren (sterkt eksponert for boligsektoren og eiendom).
Med dette kan vi konkludere med at Kina trenger å finne nye vekstmotorer, men dette betyr ikke at en krise i Lehman Brothers-stil er truende. Den kinesiske regjeringen har ressurser til å beskytte det finansielle systemet (kontrollert av staten), siden den har valutareserver på 3,5 millioner USD.
4. Har fremvoksende markeder og råvarer bunnet?
Fremvoksende markeder har opplevd en nedgang i BNP siden 2010, som har gått hånd i hånd med et fall i aksjene til deres viktigsteaksjeindekser. Akkompagnert av en nettokapitalutstrømning (mer går ut enn å komme inn), får det investorer til å se på andre typer land og eiendeler med et annet ansikt. Oppførselen til fremvoksende markeder avhenger av flere faktorer:
- Hvis Kina klarer å unngå en hard landing, det vil si en gradvis nedgang, vil tilliten til fremvoksende markeder bli bedre. Faktisk er Kina den første importøren av Brasil (eksport til Brasil), og den nest største kunden til russiske selskaper.
- Direkte avhengighet av renter i USA, siden mesteparten av gjeldene til fremvoksende land er i dollar, gir økninger i renter derfor en sterkere dollar, og med det øker gjelden i disse landene.
- Når det gjelder råvarer, selv om det er sant at det er mange land som drar nytte av fallende råvarepriser (som Kina eller India), er det noen som direkte påvirker deres nasjonalregnskap som Brasil, Russland, Indonesia og Sør-Afrika.
5. Er 2016 året for inflasjon?
Realiteten er at den lave inflasjonen er skyld i råvareprisene. Inntil råvareprisene (olje) går tilbake, vil vi ikke se hvordan denne negative effekten av den generelle KPI på årsbasis snur, og vi klarer å generere litt inflasjon.
Frykten for mange land ihyperinflasjon som mange økonomier husket og hvor Tyskland var nedsenket etter første verdenskrig. Det er fortsatt langt fra målet for flertallet av sentralbankene i de utviklede landene som har etablert en inflasjon på 2%
Det ville være bekymringsfullt dersom inflasjon ble generert i stedet for en økning i råvarer, en lønnsvekst. Dette kan begynne å skje i USA eller Storbritannia, hvor sysselsettingsnivået er høyt nok til at arbeidstakere kan begynne å kreve høyere lønn. Det ville, som vi har kommentert, ha en effekt på inflasjonen, men også på bedriftens fortjeneste siden marginen ville bli redusert. Den eneste måten å lindre eller redusere denne effekten på er at arbeidsmarkedet ennå ikke har faste kontrakter i sin helhet, men midlertidig og underarbeidet.