Stramhet er et begrep som er mye brukt i den økonomiske sfæren når det refereres til anvendelsen av en økonomisk politikk basert på å redusere offentlige utgif.webpter og øke skatten.
Den grunnleggende ordningen for økonomisk innstramming ligger i størst mulig reduksjon i offentlige utgif.webpter og økning i skattebyrden for borgere og selskaper i et gitt land.
Det vil si øke nivået av offentlig innsamling og minimere statens utgif.webpter for å oppnå et lavest mulig offentlig underskudd.
På grunn av en økonomisk lavkonjunktur og ulike regjeringers respons på krisen får dette konseptet spesiell relevans, spesielt når de beskriver den nye økonomiske politikken som er ment å bli brukt.
Positive aspekter av økonomisk innstramming
Det er vanlig at en regjering truet av en situasjon med nær mislighold av gjeldsforpliktelsene sine, ved å aktivere restriktive politiske og økonomiske tiltak.
På denne måten tillater innstramminger stater å møte ekstreme situasjoner, og bidra til å forbedre nasjonalregnskapet og på en måte unngå konkurs.
En økning i avgif.webptsnivået fører også til et høyere innkrevingsnivå som, i tillegg til reduksjonen i utgif.webptsnivået til offentlige saker, kan redusere et underskudd betraktelig eller til og med føre til at det vises et offentlig overskudd.
Negative aspekter av økonomisk innstramming
Selv om innstrammingstiltakene som er gjennomført over hele verden de siste årene, ble født med sikte på økonomisk forbedring, har ikke alle disse metodene hatt et slikt resultat.
På den annen side har utseendet til de såkalte utgif.webptskuttene alltid blitt notorisk kritisert, siden de i mange tilfeller har hatt en effekt på viktige grunnlag for offentlig økonomi som helse, utdanning eller infrastruktur.
Med andre ord, selv om disse tiltakene vanligvis oversettes til bedre helse for de offentlige regnskapene og økonomien i et land, fører de vanligvis til en reduksjon i velferden for innbyggerne.
Stramhet på andre nivåer
Alternativt er begrepet innstramming like anvendelig i den mest innenlandske økonomien, med tanke på ledelsen som husholdningene utfører av sine ressurser eller i sin familieøkonomiske planlegging.
Dette gjøres med samme formel for å redusere utgif.webptene og øke, om mulig, inntektsnivået.