Inntektsmultiplikatoren er den mer enn proporsjonale endringen som et lands inntekt opplever når en eksogen variabel som investering eller offentlige utgif.webpter endres.
Inntektsmultiplikatoren forutsetter at det er en påkjøringseffekt som får den første momentum til en eksogen variabel, som investeringer eller offentlige utgif.webpter, til å vokse utover det opprinnelige nivået. Dermed, hvis for eksempel investeringen øker med 100, vil inntekten øke mer enn 100 i en effekt som blir multiplisert.
Grunnleggende modell for inntektsmultiplikatoren
For å forstå hvordan inntektsmultiplikatoren fungerer, vil vi nå se en grunnleggende modell. Dette består i å anta en lukket økonomi, der nasjonalinntekt eller inntekt (Y) består av summen av privat forbruk (C) og investering (I):
Y = C + I
I denne modellen er investeringsvariabelen eksogen, det vil si at den avhenger av faktorer utenfor modellen.
Privatforbruk avhenger i mellomtiden av flere, hovedsakelig av disponibel inntekt. Det er også andre faktorer av mindre relevans som forventninger, akkumulert formue, etc. Men for modellens formål er det som er vesentlig disponibel inntekt.
Nå, når disponibel inntekt øker, øker ikke forbruket nødvendigvis i samme andel. Generelt, med en inntektsøkning på x%, vil økningen i forbruk være mindre enn proporsjonal (y% der y%<>
Forholdet mellom økning i forbruk og økning i inntekt kalles den marginale tilbøyeligheten til å konsumere (MPC).
Deretter indikerer modellen at i møte med en økning i en eksogen variabel (i dette tilfellet I), vil inntektsøkningen (Y) være mer enn proporsjonal. Dette skjer fordi når disponibel inntekt øker, vil arbeidstakere og andre selskaper som drar fordel av investeringen pådra seg ekstra utgif.webpter som igjen vil være til nytte for tredjeparter som gjør nye utgif.webpter. Denne sekvensielle prosessen vil føre til en akkumulering av ekstrautgif.webpter som øker nasjonal produksjon.
Inntektsmultiplikatoren i tilfelle investering vil ha følgende form:
1 / (1-PMC)
Hvor:
PMC: Marginal tilbøyelighet til å konsumere. Det er andelen inntekt som forbrukerne bruker på andre varer og tjenester (tar alt annet konstant).
Kritikk av modellen
Noen av kritikkene som har kommet med denne modellen er:
- Det er en veldig enkel modell som ikke vurderer prisendringen (hovedsakelig lønn).
- Den marginale tilbøyeligheten til å konsumere kan også påvirkes av negative oppfatninger av økonomien.
- Effektene av import og utenrikshandel generelt blir ikke tatt i betraktning