Hva er interessen til den nordamerikanske presidenten? Er det en enorm eiendomsvirksomhet? Er det interesse for øyas naturressurser?
At Trump er interessert i å anskaffe Grønland er ikke lenger en hemmelighet. Øya, hvis overflate er dekket med is 80%, er under kontroll av Danmark. Ved å akseptere Danmark, ville USA ha 51 stater. Imidlertid bør det bemerkes at det ikke ville være første gang USA kjøper et territorium, da dette allerede har skjedd med Alaska, Florida og Louisiana.
Både USA og Danmark har opprettholdt et nært historisk forhold til vennskap, typisk for to nasjoner som er allierte. Som en del av denne alliansen insisterer den amerikanske presidenten faktisk på sin forpliktelse til å opprettholde beskyttelsen som Danmark tradisjonelt har fått.
Nå ser Donald Trump, som startet sin karriere i næringslivet i eiendomssektoren, i oppkjøpet av Grønland en monumental eiendomsvirksomhet. Dessuten sier topppresidenten at Grønland har årlige kostnader for Danmark på 700 millioner dollar. Av denne grunn ble tilbudet som USA har lagt på bordet satt til 600 millioner dollar i året for Grønland og betaling av et veldig viktig beløp som ville bli gjort i en enkelt utbetaling. Det er imidlertid fortsatt ukjent hva den store betalingen Trump tilbød ville være.
Riktig pris
Ville det være en rettferdig pris? Hvor mye er Grønland virkelig verdt? Kan begge parter ha nytte av forhandlingene?
Vel, la oss begynne med å ta en titt på presedensene. Ta saken med Alaska. Da dette territoriet ble anskaffet fra Russland, betalte amerikanerne totalt 7,2 millioner dollar, som i dag ville være 117 millioner dollar. Imidlertid er denne figuren latterlig, da Alaskas rikdom av naturressurser var ukjent. Derfor ville det å gi et slikt tilbud i dag ganske enkelt krenkende.
Det ville heller ikke være første gang USA uttrykker interesse for å kjøpe Grønland. Hvis vi går tilbake til 1947, finner vi at president Truman til og med tilbød det som for tiden ville være $ 1,3 milliarder i gull.
Noe lignende skjer med Grønland. Dens rikdom av naturressurser, spesielt sjeldne jordarter, ville sette isøyas verdi til rundt 38,5 milliarder dollar. Det må tas i betraktning at for denne verdiberegningen er PER-forholdet tatt, som brukes i næringslivet for å sammenligne prisen med overskuddet.
En øy rik på naturressurser
Etter å ha gjort et grovt estimat av verdien på Grønland, skal vi forklare hva som er årsakene som gir verdi til denne flotte isøya.
Det skal bemerkes at det meste av eksporten skyldes fiskerisektoren, men den mest attraktive for de store verdensmaktene finnes ikke i havene rundt Grønland. Den virkelige interessen til land som USA ligger i rikdom av naturressurser som undergrunnen huser. Vi snakker om slike viktige ressurser som gass, olje, dyrebare mineraler og sjeldne jordarter.
Reduksjon av avhengighet av Kina
Det er nettopp sjeldne jordspørsmål som har tiltrukket USAs interesse. Kina har et viktig domene av sjeldne jordarter, som er så nødvendige i produksjonen av husholdningsapparater, mobiltelefoner, medisinsk utstyr, biler, militærteknologi og dataelementer. Med andre ord, sjeldne jordarter er grunnleggende for ny teknologi og er virkelig komplekse gjenstander å kommersialisere.
Dermed tilbyr Grønland totalt 38,5 millioner tonn sjeldne jordoksider sammenlignet med 120 millioner tonn tilgjengelig i de andre landene. Det er derfor klart at amerikanerne, med USA som er involvert i en handelskrig, vil dempe sin avhengighet av sjeldne jordarter i Kina. Dette forklarer i stor grad amerikanernes interesse for en øy som Grønland.
Nettopp virkningene av global oppvarming merkes mer og mer i verden og spesielt i et geografisk område som Grønland, der isen smelter raskere. Dermed vil dette gi lettere tilgang til Grønlands naturressurser.
Hvordan kunne folket på Grønland ha nytte?
Kina har allerede tilstedeværelse av sine selskaper på Grønland, og USA har signert samarbeidsavtaler for å forsyne seg selv på øya. Vel, vi kjenner allerede interessene til utenlandske makter, men hva vil være fordelene for folket på Grønland? Å åpne for ankomsten av nye selskaper vil tillate dem å revitalisere økonomien, skape arbeidsplasser og redusere forurensende utslipp ved å ha ny teknologi som er mer respekt for miljøet. Dermed kan utvandring med en mer velstående økonomi også dempes.
Imidlertid er det visse hindringer å løse i utnyttelsen av øyas naturressurser, siden byråkratiske hindringer er omfattende i landet og bremser forretningsaktiviteten.
Til tross for avvisningen av kjøpstilbudet fra Trump, kunne både Danmark, USA og innbyggerne på Grønland ha nytte av en god forhandling.