Bankrisikopremien øker til 1100 poeng. Dette betyr at kostnadene bankene må møte for å skaffe kapital øker.
Spanske og europeiske banker får lønnsomhetsproblemer. Hvordan kan denne utfordringen påvirke finanssektoren og økonomien?
En bankrisikopremie på rundt 1100 poeng er et tydelig tegn på mistillit til spanske banker. La oss huske at risikopremien er tilleggsrenten som må betales basert på risikoen som utstederen går gjennom. Blant risikoen som øker bankrisikopremien, er dermed lav lønnsomhet og økende regulering, noe som stiller større krav til bankene.
Det er et faktum at en så høy risikopremie betyr høyere kapitalkostnader. Dette forklares fordi kapitalkostnadene i det børsnoterte universet var 6% i fjor sammenlignet med 10% for bankene, noe som betyr at bankene må betale 400 flere poeng med risikopremie.
Hvordan måles bankrisikopremien?
La oss starte med å forklare metoden som brukes til å beregne kapitalkostnadene i banksektoren.
Å måle og verdsette kapitalkostnadene riktig er ikke en enkel oppgave. Til tross for dette brukes en teknikk for å prøve å beregne kapitalkostnadene. For å gjøre dette tas PER-forholdet, som oppnås ved å dele aksjekursen med inntjeningen per aksje. Denne kvoten forteller oss hvor mye aksjonærene vil være villige til å betale for hver fortjeneste.
Derfor, jo høyere PER, desto lavere er aksjonærenes fortjenestekrav. Tvert imot, når PER synker, øker kapitalkostnadene. Det er det som har blitt kjent som det omvendte av PER.
For tiden beveger spanske banker seg i en PER som varierer fra 7 til 12, men fremtidige forventninger ser ikke bra ut. Mistillit vil øke og forårsake en økning i risikopremien, noe som gir større vekt på inntjening per aksje i PER-forholdet og dermed reduserer PER-resultatet.
Årsaker til mistillit
Vi vet allerede hvordan kapitalkostnaden måles. La oss nå forklare årsakene som har forårsaket mistillit i banksektoren.
Lav rente og lønnsomhetsproblemer
Utsiktene ser ikke veldig bra ut for investorer, selv om det forventes positive data i resultatregnskapet, vil dette ikke påvirke verdien på bankaksjer positivt. Og faktum er at Den europeiske sentralbanken har bestemt seg for å fortsette med en politikk med lave renter. Med et lavrentescenario er det vanskelig for bankene å oppnå en avkastning som er høyere enn kapitalkostnaden. Vel, dette har ikke gått særlig bra blant bankene, siden en av hovedfunksjonene deres er å låne ut penger.
Nettopp i et land som Spania, hvor selskaper ofte bruker bankfinansiering, er det viktig at bankene fortsetter å låne ut penger. Vi snakker om rundt 900 000 millioner i kreditter som er svært nødvendige for å holde den spanske økonomien i gang. Bare hvis bankene er lønnsomme, vil de kunne gi kreditt jevnt.
Retardasjon
En annen trussel som påvirker bankvirksomheten negativt, er situasjonen i den globale økonomien. Det er de som snakker om en avmatning, og de som setter seg selv i verste fall, forutser en ny lavkonjunktur, som kan føre til at bankene tar nye avsetninger for å beskytte seg mot fremtidige risikoer. Her er en annen årsak som forklarer økningen i risikopremien.
Politiske risikoer
Eksistensen av politiske risikoer som Brexit, den politiske situasjonen på steder som Brasil, Mexico og Tyrkia påvirker også bankrisikopremien negativt. Derfor kan store bankenheter som Banco Santander og BBVA bli påvirket av hendelser som finner sted i fremvoksende økonomier som de tre landene som er nevnt ovenfor.
Skyggebanker
Til slutt må veksten til andre konkurrenter i finanssektoren tas i betraktning. Vi snakker om den såkalte “shadow banking” som består av hedgefond, pengemarkedsfond og strukturerte investeringsmidler. Denne typen enheter representerer et alternativ til den klassiske bankfinansieringen, selv om de verken i Spania eller i hele Europa har blitt like spredende som i USA.
Imidlertid må det for øyeblikket understrekes at "skyggebank" har en minoritets betydning i den spanske finanssektoren.