Bankredning - Hva er det, definisjon og konsept

En bankredning, eller økonomisk redning, er injeksjon, som hjelp, av kapital til en bestemt kredittinstitusjon. Dette skjer fordi nevnte enhet presenterer alvorlige konkursrisiko, samt insolvens for å møte regnskapet.

Bankredningen, også kjent som økonomisk redning, er injeksjon av kapital som fra en bestemt organisasjon blir injisert i en bank. Hovedforskjellen med en økonomisk redning er at begge er redning, bare at bankredningen refererer, som navnet antyder, til redning av en bank. I denne forstand skyldes likviditetshjelpemidlene som utgjør redningen situasjoner med insolvens eller konkurs som kan sette systemet i fare, samt innskyternes penger.

Målet med disse redningsprogrammene er blant annet å unngå tap av kapital fra innskytere. I tillegg til å unngå en mulig smitte i systemet etter bankens konkurs.

En kjent redningssak var den spanske bankredningen. I dette ble store mengder penger bevilget for å gjennomføre nevnte redning. Selv om alt er avklart, ble enheter som tidligere var sparebanker reddet.

Hvorfor er det en bankredning?

Det faktum at en bankredning skjer, skyldes en situasjon der en viss finansiell enhet er i en situasjon med insolvens eller konkurs. For å redde innskytere, samt en rekke andre grunner, foretas en redning.

Blant årsakene til å foreta en bankredning, skiller følgende seg ut:

  • Insolvenssituasjon til en finansinstitusjon.
  • Konkurs i en finansinstitusjon.
  • Risiko for tap av innskudders kapital.
  • Fare for smitte i økonomien og andre enheter (systemisk).

Selv om det kan gis flere grunner for å rettferdiggjøre redningen, presenterte redningene nevnt nedenfor alle, en eller flere av disse grunnene.

Faser av en bankredning

En økonomisk redning er en lang prosess som krever en rekke tidligere trinn som må utføres riktig. I denne forstand fokuserer de forrige trinnene på studiet av handlingen som skal utføres, hvis formål er å evaluere alle mulige scenarier, samt konsekvensene av redningen. Vi snakker om en viktig prosess som ifølge studier utført av Verdensbanken i gjennomsnitt koster 13% av bruttonasjonalproduktet (BNP) for de landene som utfører den.

Når det er sagt, er fasene til en redning forklart nedenfor:

  • Foreløpig evaluering: Redningen, vekten i økonomien, samt formatet for å gjøre det blir verdsatt. I denne forstand blir virkningene av redningen tatt i betraktning, samt situasjonen i økonomien for å gjennomføre nevnte prosess.
  • Forhandling og redningsbetingelser: For å gjennomføre redningen må vi først forhandle alle klausuler med pengemyndighetene, hvis mål er å la redningen utføres.
  • Innstrammingstiltak: Blant forholdene som landene som har nytte av en redning, er innstrammingspolitikk. Redningen er med andre ord ikke en gratis prosess, så hvis den gjøres, må den gjøres med forhold som prioriterer innstramming.
  • Konsekvenser av redningen: Alle tiltak som er vedtatt må tas i betraktning, og ta hensyn til alle effektene som kommer fra dem. I denne forstand må vi evaluere alle konsekvensene, etablere inneslutningsplaner for å minimere skade og håndtere risiko.

Mest bemerkelsesverdige bankredninger

Blant de mest bemerkelsesverdige bankredningene kan vi trekke frem fire redningsaksjoner som hadde stor innvirkning på den globale økonomien. Bailouts som setter de forskjellige banksystemene på tauene, nesten alle foran den store lavkonjunkturen som økonomien opplevde i 2008.

Vi snakker om redninger som de som er sitert i det følgende:

  • Den irske banken reddet etter krisen i 2008.
  • Den svenske bankredningen, etter boligboblen i 1991.
  • Den spanske bankredningen etter 2008-krisen.
  • Den amerikanske banken reddet, etter 2008-krisen.

Til tross for at de har gitt andre redninger gjennom historien, har disse vært de mest bemerkelsesverdige og mest kjente redningene til dags dato.

Den spanske bankredningen

Etter krisen i 2008 ble bankenheter i Spania så berørt at de måtte be om en redning fra EU. Saken var veldig populær, siden EU ble tvunget til å redde alle enheter og opprettet et redningsfond for situasjonen. Slik ble FROB født, en organisasjon som i samarbeid med en annen institusjonsserie hadde ansvaret for å forvalte hjelpen som skulle leveres til de spanske bankene for redning.

På denne måten reddet Bank of Spain, med denne hjelpen fra FROB, det spanske banksystemet, representert med 38,3% av de totale innskuddene som var dekket av nevnte redning. I tillegg ble også fem sparebanker grepet inn som senere skulle integreres i bankenheter. En redning som ville gå inn i historien, gitt volumet av enheter som måtte gripe inn i denne prosessen.