Tvangssparing til de som tildeles gjennom tvangskraft til å dekke visse behov i fremtiden, og fratar for tiden seg selv å bruke disse midlene til forbruk.
Tvangssparing er navnene på de ressursene som må brukes til en funksjon eller et behov, som generelt er ment å dekke sosiale bidrag og pensjoner. For eksempel vil bidrag og sosialforsikring være en del av tvangssparing, siden staten eller en eller annen organisasjon forplikter seg til å tildele deler av personlige ressurser til å bidra sammen til sosialforsikring.
Tvangssparing kan være lovlig eller frivillig, men med begrenset nåværende tilgjengelighet. Dermed vil lovlig karakter være at alle skatter (i realiteten sosiale bidrag for i morgen for å ha en offentlig pensjon) betales på lønn, kompensasjon og lignende; mens private tvangssparinger er de produktene som kontraheres enten av den enkelte eller av en tredjepart til fordel for førstnevnte. For eksempel vil pensjonsordninger være et produkt av tvangssparing siden bidrag blir gitt for å samle inntekt i fremtiden. Men dette fondet kan ikke brukes bortsett fra under sjeldne og velbegrunnede omstendigheter, for eksempel en situasjon med sårbarhet.
Eksempler på tvangssparing
Et annet tydelig eksempel på tvangssparing er erstatningssystemet til visse land og selskaper, som bidrar med en del av lønnen til en bank, men som ikke vil være tilgjengelig før pensjon eller i tilfelle avskjed. Dette konseptet er kjent som den østerrikske ryggsekken.
Et karakteristisk trekk ved denne typen besparelser er at selv om individet er forpliktet til å gi bidraget eller en tredjepart gir det for ham, hører disse ressursene til hans patrimonium, men ingen trekker eiendommen tilbake, men den nåværende bruksbruken.
Tvungen sparing har spredt seg de siste årene som en måte å forbedre forholdene til sparere og arbeidstakere slik at de har ressurser i fremtiden og ikke forblir i en forverret situasjon. I tillegg blir organisasjoner, offentlige eller private, fritatt for potensielt høye kostnader i tilfelle tidlig uttak.
Når det gjelder offentlige pensjoner, er besparelsene bestemt til når personen pensjonerer seg, å ha rett til pensjon, selv om det i praksis er et solidaritetssystem der dagens arbeidstakere finansierer mennesker som allerede er utenfor arbeidsmarkedet.