PERT-diagrammet er en prosjektgjennomgang og evalueringsteknikk som brukes til å evaluere oppgavene som er involvert i et prosjekt, med mål om effektivitet.
På en enkel måte er dette PERT-diagrammet, det den analyserer er utførelsestiden (som den mest relevante variabelen) for hver fase av et prosjekt.
Så snart de forskjellige banene er representert, kan den nødvendige tid for fullføring beregnes ved å velge den mest passende blant dem. Det er mye brukt innen ingeniørfag eller økonomi, blant andre områder.
Opprinnelse til PERT
Denne formen for prosjektanalyse er basert på vitenskapelig ledelse som i sin tur har sitt grunnlag i Taylorisme og Fordisme. Disse ledelsesmetodene var en revolusjon på den tiden, siden de tillot arbeidstakere å være mer effektive i å utføre oppgaver, gjennom tidsmålinger eller kjedearbeid.
Spesielt PERT ble utviklet som svar på "Sputnik" -krisen. Dette navnet ble gitt til en rekke sovjetiske oppdrag for å demonstrere levedyktigheten til kunstige satellitter. USA (USA) opprettet på sin side "Polaris" -prosjektet på mobile ballistiske missiler lansert fra ubåter.
Den konkurransen mellom de to landene førte til at United States Navy Office of Special Projects brukte PERT-diagrammet. Dette, med sikte på å kunne evaluere de forskjellige fasene i de forskjellige prosjektene, og forsøke å gjennomføre dem på kortest mulig tid, med påfølgende kostnadsbesparelser.
Prinsipper for PERT-diagrammet
PERT-diagrammet beregner de optimale tidene for å utføre oppgavene gjennom en algoritme. På denne måten bygger du en tidsplan og viser den kritiske veien for å gjennomføre dem. Sentrum av prosessen er PERT-nettverk, som fungerer med kalkulerte tider basert på sannsynligheter.
For å gjennomføre dem, brukes en rekke prinsipper som tillater riktig realisering av PERT-diagrammet. Andre metoder som den kritiske banen eller CPM (Critical Path Method) er også basert på dem. Det som søkes fremfor alt er å unngå duplisering av oppgaver. De tre grunnleggende er:
- Prinsippet om unikhet i den opprinnelige og endelige tilstanden. Det kan bare være en start og en endesituasjon. Derfor kan det bare være ett toppunkt i hvert tilfelle.
- Prinsipp for suksessiv betegnelse. Alle hjørner har et naturlig tall. Følgende er ikke navngitt før alle de ovennevnte er representert.
- Prinsipp for entydig betegnelse. To kanter kan aldri ha samme noder ved opprinnelse og slutt. I tillegg er aktivitetene navngitt etter disse kantene.
PERT-eksempel
La oss forestille oss et prosjekt som har aktivitetene vist i tabellen. Den opprinnelige figuren av prosjektet viser de som går foran andre. På den annen side har vi den forventede varigheten av hver enkelt. Merk at det bare er en start- og sluttnode, at aktivitetene er fortløpende og at kantene ikke starter og slutter ved samme node. De tre prinsippene til PERT respekteres.
Prosessen er relativt grei. Først starter vi fra begynnelsen, og i boksen (I-) setter vi inn den innledende varigheten som ville være null. I boksen (I +) legger vi til varigheten av oppgaven til den første. I I- av den følgende aktiviteten setter vi inn I + for den forrige, og vi følger denne prosessen i dem alle til slutt. Når vi når et punkt som mottar to oppgaver, velger vi den med høyest FoU.
Nå utfører vi prosessen i omvendt retning. I + på slutten er F + i den samme boksen, og nå trekkes varigheten for å få F-, som vil være F + for forrige oppgave. Når det er to oppgaver til samme node, velges den med kortest tid F +. Når prosessen er fullført, vil den kritiske banen til PERT-diagrammet være den som har null (falmet blått).