Blandet etterforskning - hva er det, definisjon og konsept

Blandet forskning er en som kombinerer kvantitative og kvalitative metoder for å ha fordelene med begge og minimere ulempene.

Blandet forskning, derfor, hva den gjør er å bruke begge metodene, og dermed kunne oppnå en mer fullstendig og detaljert studie av et spesifikt fenomen.

Denne måten å forske på er veldig vanlig i samfunnsvitenskapen. På samme måte er det en metode som er mye brukt i andre felt som psykologi, sosiologi eller økonomi. Årsaken er at mennesket er en kompleks enhet, og derfor bør denne typen forskning helst brukes.

Hvorfor gjøre en blandet etterforskning?

Denne typen forskning er en av de mest brukte på grunn av dens allsidighet og kapasitet for analyse.

Derfor er det flere grunner til å utføre det:

  • Den viktigste, som vi allerede har nevnt, er å dra nytte av begge metodene. Samtidig minimerer det ulempene.
  • På den annen side er det situasjoner der forskeren møter komplekse problemer som må studeres i detalj. I disse tilfellene er det vanlige en tidligere kvantitativ analyse og velger et mindre utvalg som vi kvalitativt kan nærme oss.
  • Du kan også gå den andre veien, fra det spesielle til det generelle. For eksempel blir et eksperiment utført på et lite utvalg, gjennom undersøkende forskning, og deretter blir en konklusjon gjort om befolkningen.
  • Ulempene har fremfor alt å gjøre med metodene som brukes. I den kvantitative analysen går detaljer av interesse tapt, mens det i den kvalitative ikke er mulig å generalisere. I tillegg er det vanligvis dyrere enn andre basert på en enkelt metode.

Kjennetegn ved blandet forskning

Blandet forskning har egenskaper som bør være kjent. Disse gjør det egnet for de tilfeller der vi må kombinere kvantitet med kvalitet.

  • For det første er det en veldig omfattende måte å skaffe informasjon på. Ved å kombinere fordelene med begge metodene, lar den dette være omfattende og i sin tur detaljert.
  • Det gjør det mulig å utfylle bruken av det kvantitative, som en form for tilnærming, og det kvalitative som en form for grundig analyse.
  • I dette tilfellet kan vi gjøre statistisk slutning, i motsetning til hva som skjedde i andre som den forklarende. Derfor kan vi få et utvalg og ekstrapolere resultatene til en populasjon, med et spesifikt nivå av pålitelighet.
  • Bruken av en blandet metodikk gjør det mulig å utføre mye mer effektive spørreskjemaer. På den ene siden, med svar basert på skalaer som Likert eller dikotom. På den andre siden, med åpne tilnærminger som tillater meningene til intervjuobjektet.

Eksempel på blandet etterforskning

La oss forestille oss at vi vil studere fjernarbeid. Vi ønsker å analysere det som en form for arbeidsforhold som tillater familieforlik, selv om det kan generere konflikter hjemme. Faget er sammensatt og mangfoldig. Derfor velger vi denne måten å studere den på. Vi er interessert i å vite hva som er publisert om saken.

Det første trinnet er den bibliometriske analysen. Vi måler det som er skrevet, sitater, slagfrekvenser og så videre. Vi står overfor en kvantitativ metode. Deretter gjennomfører vi en gjennomgang av litteraturen og velger bare det som interesserer oss, med kvalitative metoder. Til slutt, i den blandede etterforskningen, løfter vi diskusjonen og den mulige slutningen av resultatene.