Den nye institusjonelle økonomien eller den nyinstitusjonelle økonomien er en økonomisk tankegang som hevder at institusjoner er nøkkelen til å forklare individers beslutninger. Derfor kan faktorer som statsstrukturen ikke utelukkes når man analyserer virkeligheten.
Den nye institusjonelle økonomien ble født som svar på den nyklassisistiske skolen. I motsetning til denne bryr han seg ikke så mye om matematiske modeller. I stedet utleder den teorier fra å observere statistiske data.
En annen særegenhet ved den nyinstitusjonelle skolen er bidrag fra vitenskap som politikk, sosiologi og psykologi.
Opprinnelsen til den nye institusjonelle økonomien
Opprinnelsen til den nye institusjonelle økonomien er på 1930-tallet. I 1937 forklarte Ronald Coase i artikkelen 'The Nature of the Firm' om normenes rolle og organisasjonenes struktur i fordelingen av priser.
Senere, på slutten av forrige århundre, fikk disse ideene større styrke med arbeidet til økonomer som Douglass North og Oliver Williamson. Disse forfatterne studerte også institusjonenes rolle i å skape konkurransedyktige markeder.
Postulater av den nye institusjonelle økonomien
Hovedpostulatene til den nye institusjonelle økonomien er følgende:
- Begrenset rasjonalitet: Individet har ikke all informasjon på tidspunktet for valg fordi kunnskapen er begrenset. Det er heller ikke mulig å forutse visse hendelser som kan påvirke det endelige resultatet av avgjørelser. Vi viser for eksempel til uventede endringer i lovene.
- Opportunisme: Agenter kan ofre den potensielle inntjeningen til en børs for å oppnå en større egen fordel.
- Transaksjons kostnader: De er de som generelt hindrer det økonomiske systemets funksjon. I følge Oliver Williamson kan vi klassifisere dem i to kategorier. For det første de forhåndskostnadene som kommer fra planlegging, forhandling og etablering av garantier for en kontrakt. I mellomtiden kommer etterfølgende kostnader fra dårlig tilpasning, det vil si når transaksjoner beveger seg bort fra den første avtalen. I møte med dette må det påløpe tilleggsbetalinger, for eksempel til en statlig enhet for å gripe inn og løse konflikten.
Gitt disse postulatene er det nødvendig med institusjoner som letter og håndhever utveksling. Av denne grunn er det for eksempel viktig at et land har et rettssystem som sikrer overholdelse av kontrakter. Regjeringens evne til å håndheve lover er kjent som håndhevelse.