Luis de Molina var medlem av teologen i Society of Jesus. Han er en av de få medlemmene av Salamanca-skolen som ikke tilhørte dominikanerne. Han motarbeidet alle former for determinisme og opprettholdt en posisjon til fordel for privat eiendom og frihandel.
Luis de Molina ble født i 1535, i Cuenca. Han begynte jusstudier i Salamanca, selv om han ikke fullførte dem. Derfra dro han til Universitetet i Alcalá de Henares, hvor han studerte kanoner og logikk, i 1552. Nesten samtidig kom han inn i Jesu samfunn. Bare et år senere sendte hans Jesuit-overordnede ham til Lisboa, en reise han gikk til fots på en pilegrimsreise og levde på almisse. Senere dro han til Coimbra, ved hvis universitet han studerte kunst. På slutten av disse studerte han teologi i også portugisiske Évora og Coimbra. Han ble ordinert til prest i 1561 og i 1563 begynte han å jobbe som professor i kunst i Coimbra frem til 1567.
I 1568 fikk Cuenca leder av Vespers for å undervise i teologi ved University of Évora. Tre år senere, i 1571, klarte han å oppnå graden doktor i teologi. Dette ville få ham til å vinne premium-stolen for teologi ved University of Évora. I 1584 ville han forlate den akademiske verden for å flytte til Lisboa, hvor han fokuserte på komposisjonen av verkene hans.
Allerede i 1591 dro han tilbake til Spania for å bo i Cuenca til 1600. I år ble han utnevnt til professor i moralsk teologi ved Imperial College of Madrid. Imidlertid var han aldri i stand til å utøve denne stillingen, siden han døde samme år.
Hans tenkning dekket et bredt spekter av kunnskap. Dens teologiske grunnlag påvirket i stor grad hans oppfatning av verden. Han forsvarte sterkt menneskelig frihet, fri vilje, som førte ham til å posisjonere seg for frihet i alle dimensjoner.
Tanken på Luis de Molina
Luis de Molina er en av de få ansett medlemmene av Salamanca School som kommer fra jesuittene. Han er anerkjent som en viktig lærd, som visste hvordan han skulle jobbe innen så mangfoldige felt som teologi, jus og filosofi.
Han viet seg også til økonomi, men fra et politisk-filosofisk perspektiv. Fra dette perspektivet skrev han ‘De Justicia et Jure’, der han reflekterte over lov, politikk og økonomi. Blant annet behandlet han temaer som skatter, priser og monopol, der han viste et klassisk liberalt perspektiv. Alle er veldig til stede i de fleste medlemmene av Salamanca-skolen.
Han var en utrettelig forsvarer av fri vilje og kjempet mot enhver form for determinisme. Han opprettholdt denne posisjonen i den såkalte ‘Polemic de auxiliis’. I forhold til dette, tenkte han forestillingen om mellomvitenskap. Med dette konseptet forsøkte han å forene Guds allmakt med menneskehetens frihet. Navnet stammer fra at det er mellom det som var kjent som vitenskapen om enkel intelligens og vitenskapen om visjon.
Fri handel som uttrykk for fri vilje
Jesuitten brukte begrepet menneskelig frihet og fri vilje på sin visjon om politikk og økonomi. Han påpekte at forestillingen om det sivile samfunn stammer fra den, siden uten tanke- og handlefrihet er dens eksistens meningsløs. Derfor har mennesker alltid gjennom Guds nåde evnen til å fungere som borgere. En rolle uløselig knyttet til behovet for å ta avgjørelser i saker som berører materiell og åndelig velvære i hele samfunnet.
Det er fra dette punktet at Molina bekrefter seg selv som en tilhenger av frihandel. Han forstår at denne modellen akkurat er den som er mest i tråd med friheten som Gud har gitt mennesket. Av den grunn motsetter den seg ethvert forsøk fra den politiske makten på å regulere priser og markeder. Som tilhenger av frihet forsvarte han også legitimiteten til privat eiendom og kalte slavehandelen en umoralsk praksis.
Hans forsvar for individuell frihet førte også til at han hevdet at herskeren i realiteten er en administrator. Og at, i virkeligheten, hviler makt på settet med individuelle borgere. På denne måten ble han betegnet som forut for sin tid, og var en forløper for de liberale tenkere fra det attende og det nittende århundre.