De europeiske institusjonene understreker kontrollen med offentlige regnskaper og gjeldsnivået til landene. Men for Spania ser det ikke ut til å komme gode nyheter, siden det har registrert det største underskuddet i EU. Det spanske offentlige underskuddet ligger på 4,5%, en tidel under det som ble avtalt med Brussel for 2016. På europeisk nivå gjenspeiler rapporten fra Eurostat forbedringer i offentlig gjeld og kontroll av offentlige budsjetter.
Spania, landet med det høyeste offentlige underskuddet
Mange vil lure på hva som har skjedd slik at Spania er posisjonert som landet i EU med høyest underskudd. Vel, situasjonen er delvis forklart av 2.574 millioner euro dedikert til støtte til enheter i finanssektoren, som er tildelt Bankia, Sareb (enheten som har ansvaret for å absorbere bankens gif.webptige eiendeler) og Novacaixa Galicia.
Treasury hadde etablert noe mer optimistiske prognoser, som satte underskuddet på 4,33%, men støtten til bankene har tynget spådommene. Og det er at Spania har arbeidet fremover, fordi det innen 2017 skal nå et 3,1% underskudd, og allerede i 2018 bør det være på 2,2%, det vil si utenfor den såkalte prosedyren for overdreven underskudd.
Som vi advarte i vår artikkel «Catalonia og opposisjonen tvinger den spanske regjeringen til å endre planene for økonomien", har den katalanske politiske situasjonen tvunget regjeringen til å endre sine makroøkonomiske prognoser, så mer konservative estimater vil bli brukt, spesielt når det gjelder økonomiske vekst og offentlig underskudd.
Brussel har sterkt valgt innstramming, og det er derfor det følges nøye med at medlemslandene har et underskudd på mindre enn 3%. Denne gyldne regelen i den europeiske finanspakten er bare brutt av Frankrike (3,4%), Romania (3%) og Spania (4,5%).
Bedre posisjonert når det gjelder underskudd er førerne for innstramminger som Tyskland, med et overskudd på 0,8%, Nederland også med et overskudd på 0,4% eller Luxembourg, som fører budsjettoverskuddet med 1,6%. Hellas har kommet inn i gruppen av land med et overskudd og nådd en positiv balanse på 0,5% etter å ha brukt de justeringene som er foreslått fra Brussel.
Hvis vi analyserer det offentlige regnskapet på europeisk nivå, finner vi at samfunnsunderskuddet ligger på 1,5%, et tall som er forbedret fra 2,1% oppnådd året før.
Kampen om å redusere nivået på offentlig gjeld
I tillegg til budsjettkontroll er det andre spørsmål som også opptar europeiske institusjoners oppmerksomhet. Vi snakker om nivået på offentlig gjeld. Spania virket farlig nær 100% offentlig gjeld av BNP. Året før var det på 99,4%, men det er gjort noen fremgang, og plasserer offentlig gjeld på 99% av BNP. I figurer antar dette en offentlig gjeld til en verdi av totalt 1107 milliarder euro.
En annen av de grunnleggende forpliktelsene i Europa er å opprettholde et nivå på offentlig gjeld under 60% av BNP. For tiden har 16 av de 28 statene som utgjør EU en gjeld som overstiger 60% av BNP.
Blant statene som ikke overholder EUs stabilitetspakt, bør følgende fremheves: Hellas (180,8%), Italia (132%), Portugal (130,1%), Kypros (107,1%) og Belgia (105,7%) ).
Tvert imot er landene med lavest offentlig gjeld: Estland (9,4%), Luxembourg (20,8%), Bulgaria (29%), Tsjekkia (36,8%) og Romania (37,6%).
Hvis vi ser på gjeldsgraden i euroområdet, forblir den på 88,9% i 2016 sammenlignet med 89,9% i 2015.
Et annet aspekt å fremheve er offentlige utgif.webpter. I land som har euro som offisiell valuta, representerer offentlige utgif.webpter 47,6% av BNP, mens offentlige inntekter utgjør 46,1%. Hvis vi tar de 28 landene som utgjør EU som referanse, utgjør utgif.webptene 46,3% av BNP sammenlignet med 44,7% av inntekten. Alt dette innebærer at europeiske land, spesielt de som er i underskuddssituasjoner, bør gjøre en innsats for å forbedre innsamlingen for å forbedre resultatene av deres offentlige regnskap.
Det gjenstår å se hvilke tiltak som EU og medlemslandene vil iverksette for å rydde opp i offentlige kontoer, samt å redusere nivået på offentlig gjeld. Det er tydelig at de europeiske statene har et arbeid foran seg, alt for å oppnå budsjettstabilitet og forsøke å oppfylle de økonomiske forpliktelsene som er oppnådd med EU.
