Sverige er et land som gjør store fremskritt mot en kontantløs økonomi. Hvis noen later til å ha en kaffe som betaler kontant, vil de komme over tegn som står "Vi godtar ikke kontanter." Den velstående nordiske nasjonen har klart å være den staten med den høyeste bruken av kredittkort og digitale betalinger.
Kontanter faller ut av bruk. Sedler og mynter brukes bare i mindre enn 20% av transaksjonene som skjer i små bedrifter. Hvis vi har tenkt å gå på bussen og bare har kontanter, vil vi ikke kunne nå målet. De som driver småbedrifter eller tillitsvalgte for bussjåfører hevder at forbudet mot kontantbetalinger bidrar til å forhindre tyveri.
Bred aksept av betalingssøknader
Selv de fleste svenske banker har gitt bort fysiske penger. Av denne grunn har teknologi og nye betalingssystemer blitt satt til tjeneste for innbyggerne. Kommersielle virksomheter har allerede gjort iZettle-teknologien tilgjengelig for kunder, som tillater betaling med kreditt- og debetkort via en applikasjon via et nettbrett eller smarttelefon.
Et annet allment akseptert betalingssystem i Sverige heter Swish. Mer enn halvparten av svenskene bruker Swish til å betale. Swish hindrer forbrukere i å måtte gå i minibanker og muliggjør pengeoverføringer. Takket være Swish kan penger overføres trygt til andre brukere av applikasjonen, og alt via smarttelefonen. Den tradisjonelle responsen om å ikke ha penger vil ikke tjene som en unnskyldning for de mest stramme knyttneve.
Suksessen til disse betalingssystemene skyldes den svenske befolkningens store interesse for ny teknologi. Andre årsaker som har gjort det mulig å lykkes med disse innovative betalingsapplikasjonene, har vært at svenskene utgjør en liten befolkning, har gode kommunikasjonsinfrastrukturer og viser lave korrupsjonsnivåer.
At mengden kontanter i omløp er redusert i Sverige er et faktum som ikke kan nektes. I 2009 var det 106 milliarder SEK i omløp, som er redusert til 65 milliarder SEK i 2016.
Et annet unektelig faktum er at den svenske statsborgeren bruker stadig mindre kontanter. I følge en 2017 Insight Intelligence-studie innrømmer bare 25% av svenskene å betale kontant minst en gang i uken. I tillegg innrømmer 36% av de spurte bare å betale med mynter og regninger en eller to ganger i året.
Trenden med digital betaling og kortbetaling vil fortsette å øke, og ifølge eksperter vil kontant betaling i 2020 bli en marginal betalingsmåte.
Motvilje mot å forsvinne kontanter
Imidlertid er et av problemene i Norden det såkalte "digitale skillet". Dette refererer til eldre mennesker, ettersom de har flere vanskeligheter med å få tilgang til og tilpasse seg nye betalingsmåter.
Bortsett fra eldre, er det andre grupper som får alvorlige problemer med kortbetalinger, blant dem er turister og innvandrere. Imidlertid ser bankene ikke ut til å være altfor bekymret, ettersom de ikke er en vesentlig del av virksomheten.
Et annet aspekt som bekymrer dem som er imot total forsvinning av kontanter, er beskyttelsen mot nettangrep i disse betalingssystemene som svenske statsborgere har tatt i bruk så raskt.
Selv om svenskene har akseptert de nye betalingsmåtene i stor grad, vil de fleste svensker ikke at kontanter forsvinner helt.
På sin side vurderer Riksbank eller Bank of Sweden, som den høyeste pengemyndigheten i det nordiske landet, å tvinge bankene til å levere kontanter til sine kunder, mens de overvåker måten digitale betalingsformer utvikles på. Til slutt vurderer Risbank innføring av en digital valuta kjent som "e-krone", som kan brukes til å supplere kontantbetalinger.