Minste tverrprofesjonelle lønn (SMI) refererer til en maksimal lønn nedenfor, regulert av lov, som en arbeider skal tjene. Med andre ord indikerer det minimumet som en arbeidstaker må betales ved lov.
Det er mange økonomiske teorier om fordeler og ulemper ved å sette en minstelønn. Vi skal analysere dem i detalj.
Fordeler med minstelønn
Det er flere argumenter for minstelønnen. Dette er de viktigste:
- Det er sosialt praktisk fordi det å sette en minstelønn øker inntektene til arbeidstakere med lav inntekt. Dermed har alle arbeidende borgere tilstrekkelig kjøpekraft til å leve et anstendig liv.
- Ved å ha høyere lønn øker det innenlandske forbruket: Dette styrker den samlede etterspørselen, stimulerer økonomisk vekst, øker produksjonen og den påfølgende generasjonen av sysselsetting.
- Hjelp til fordeling av formue: Kapitalen som skulle brukes til bedriftsoverskudd vil bli brukt til å betale arbeidstakere.
- Eliminer usikkerhet og utnyttelse av arbeidskraft, da det ikke er noen som tar mindre enn et visst beløp.
For det første er det et sosialt argument som hevder at en lønn under et visst beløp ikke er nok til å kunne dekke kostnadene som er nødvendige for å leve et anstendig liv, for eksempel å ha muligheten til å ha et hjem og oppdra en familie under forhold.
SMI-tilhengere hevder at å etablere en minstelønn vil føre til en økning i innenlandsk forbruk gjennom en dobbel effekt: på den ene siden vil økt arbeidstakers nominelle inntekt forbedre deres kjøpekraft; På den annen side vil en omfordeling av inntektene til de vanskeligste sektorene øke forbruket på grunn av den høyere marginale forbruket i disse gruppene.
Dermed vil en økning i SMI styrke den samlede etterspørselen via innenlandsk forbruk, og derfor styrke utvinningen av produksjon og sysselsetting.
På samme måte hevder de at en høyere SMI også vil ha viktige omfordelingseffekter uten behov for noen finanspolitisk innsats. I følge denne analysen trekkes ressursene tildelt av selskaper for å dekke lønnsøkningen fra bedriftens fortjeneste. Dette betyr at de lavest betalte arbeidstakerne vil fortsette å motta en inntekt som ellers vil gå til eierne, som vanligvis har et høyere inntektsnivå. På denne måten vil en økning i SMI bidra til å redusere sosiale ulikheter uten å måtte ty til offentlige utgif.webpter, slik det er tilfellet med mange sosiale politikker for dette formålet.
Uten en minstelønn kan lønningene være veldig prekære fordi det vil være opp til arbeidsgiveren å sette lønnen. Det ser ut til at på denne måten vil arbeidsmarkedet balansere antall personer som ønsker å jobbe med de som ønsker å ansette. Husk imidlertid at med så lave lønninger kan det hende at arbeidstakere ikke vil jobbe. Derfor vil usikkerhet på jobben øke, noe som kan påvirke produktivitet og konkurranseevne.
Til slutt bekrefter forsvarerne av SMI at eksistensen av en minstelønn er et effektivt instrument i kampen mot arbeidskraftutnyttelse, siden det forsterker stillingen til arbeidere som ellers ville ha vanskeligheter når de forhandlet om lønn. Samtidig vil en høyere SMI bidra til å øke menneskelig kapitaldannelse og redusere midlertidig ansettelse, ettersom arbeidsgivere ofte er mer åpne for å investere i høyere lønnede arbeidstakere på lang sikt.
Ulemper med minstelønnen
Imidlertid er SMI også åpen for mindre positive analyser. De tre hovedargumentene mot minstelønnen er som følger:
- Effekten på forbruket er bare nyttig på kort sikt, og den eneste effekten på mellomlang sikt er å generere inflasjon. Dette reduserer kjøpekraften til lavinntektsfolk som er avhengige av faste ytelser, som pensjonister og arbeidsledige.
- Minstelønnen øker arbeidsledigheten: Færre selskaper kan ansette fordi det vil bety mer å betale enn det de ansatte er i stand til å generere med det arbeidet. I tillegg reduserer du muligheten for nyansettelser ved å redusere fortjenesten.
- Det genererer en økning i underjordisk økonomi, hvis det er arbeidere som er villige til å jobbe for mindre enn minstelønnen.
Vi skal analysere de tre viktigste ulempene i detalj:
For det første påpeker motstanderne av minstelønnen at den positive effekten på forbruket bare vil skje på kort sikt, siden de økte arbeidskostnadene vil ende opp med å bli overført til prisene (generere inflasjon) og arbeidstakere vil miste kraft. kraft som de ville ha fått i begynnelsen.
Deretter kunne innenlandske forbruk bare forbedres noe takket være den monetære illusjonen, og myndighetene bør ta tiltak for å unngå å falle i en ond sirkel av inflasjon og lønnsrevisjoner.
På den annen side er SMIs omfordelingseffekter heller ikke klare, siden forsvarerne antar at minstelønna trekker fra forretningsfordeler som ellers vil komme i hendene på eiere med høyere inntektsnivå. De glemmer imidlertid at denne fortjenesten ved mange anledninger reinvesteres i selskapet (forbedrer forholdene til arbeiderne selv), og at mange av aksjonærene i virkeligheten er mennesker med middels og til og med lav inntekt. I tillegg kan inflasjonen som genereres av et høyere SMI redusere kjøpekraften til sektorer med lav inntekt som er avhengige av faste ytelser, for eksempel pensjonister eller arbeidsledige som overlever takket være offentlig støtte.
I tillegg kan det hevdes at en for høy SMI kan ha en skadelig effekt på arbeidsledigheten, da det kan føre de lavest lønnede arbeidstakerne ut av arbeidsmarkedet. Imidlertid, hvis det ikke er noen minstelønn, eller den er veldig lav, vil selskaper betale arbeidstakere mindre, og på denne måten, med lavere arbeidskostnader, vil de ønske å ansette mer personale, noe som vil redusere arbeidsledigheten.
Dette betyr for eksempel at en minimumslønn på 2000 euro vil forhindre tilgang til en jobb for alle de som ikke kan kreve det beløpet for arbeidet sitt. For det enkle faktum at det bidrar til en lavere verdi til selskapet. Det vil si at inntekten generert av arbeidstakeren for selskapet er mindre enn lønnen som selskapet må betale for arbeidet. I tillegg, hvis dette varer over tid og skjer med mange arbeidere i samme selskap, kan denne situasjonen føre til konkurs og alle ansatte i selskapet ender med å miste jobben.
Av denne grunn kan skyggeøkonomien øke. Ved mange anledninger (spesielt i mindre utviklede land) øker SMI som ikke følger utviklingen av reell produktivitet, bare med å fremme svart arbeid og har liten innvirkning på arbeidernes liv. Så minstelønnen kan ende opp med å skade nettopp de den er ment å hjelpe.
