Taylors regjering kan akselerere rentestigningen i USA

Anonim

Markedskonsensus forventer at Federal Reserve (FED) vil heve renten i ettermiddag og begynne på en ny renteforhøyelse det neste året. Noen analytikere sier at disse renteøkningene kan være mer brå enn forventet, siden indikatoren historisk fulgt av sentralbanken, Taylor-regelen, er for tiden rundt 3%.

Taylor-regelen hjelper sentralbankene til å bestemme den til enhver tid nødvendige renten for å stabilisere økonomien og opprettholde økonomisk vekst. Den ble introdusert av John Taylor i 1992, og siden den er den mye brukt av sentralbanker for å måle deres pengepolitikk. For øyeblikket er Taylor-regelen i USA rundt 3-3,5%, mens den i eurosonen, med null inflasjon og dårlig økonomisk vekst, er rundt 1%, ifølge mine beregninger. Selv om det varierer enormt etter land det er snakk om, ligger det i Irland på 4%, mens det i Hellas er på -15% og i Spania på 1,5%.

John Talyor selv blir vurdert av Donald Trump for å lede Fed og er økonom med nok stemmesedler til å vinne en Nobelpris de neste årene. I fjor beskyldte han den nåværende presidenten for FED, Janet Yellen, at de ikke aner hva de gjør, og holder renten så historisk lav. Insinuere med dette at de til og med kan føre oss til en ny finanskrise tidligere enn vi tror. Så det ville ikke være helt urimelig å tro at i ettermiddag vil rentene stige til 1%.

Selv om Taylor-regelen ikke blir tatt som et mandat av FED hvis det tas nok i betraktning for å bestemme hva rentene skal være til enhver tid. Beregningen er ganske enkel, siden den bare tar hensyn til to faktorer, BNP og inflasjon, som må justeres mellom den langsiktige trenden og de forventede dataene. Du kan se hvordan det beregnes og et eksempel på Taylors regel.

Et lands pengepolitikk er en veldig kompleks sak som skal bestemmes av en enkel matematisk regel, men når satsene er så langt fra denne indikatoren, bør det tas i betraktning. I 2009 viste Taylor at prisene burde være på -2% og nå på 3%, og det er derfor det er en indikator som svinger med mye mer fleksibilitet enn et lands pengepolitikk.

Dette har vært den historiske oppførselen til Taylor-regelen mot amerikanske renter de siste årene: