Pris-inntjeningsforholdet, eller PER (Price to Earnings Ratio) er en finansiell ratio som sammenligner prisen på en aksje med inntjeningen per aksje (EPS) i et selskap.
Med andre ord forteller PER-forholdet oss hvor mye investorer er villige til å betale for hver euro med fortjeneste. Også kjent som P / E.
PER er en av de mest brukte økonomiske forholdene i grunnleggende analyse. Den forteller oss om aksjen i et selskap er overvurdert eller undervurdert, fordi det forteller oss om prisen på en aksje har steget eller falt mye med hensyn til fortjenesten til selskapet.
Vær imidlertid oppmerksom på at hvis et selskaps PER er veldig lavt (noe som indikerer prisundervaluering), kan det også bety at selskapets aksjer er undervurdert med god grunn.
Tolkning av PER
PER kan tolkes som antall år selskapet vil ta for å generere fordelene som tilsvarer prisen som investoren betaler for aksjekursen. Siden det er antall ganger fordelene er inkludert i prisen. For eksempel, hvis prisen på en aksje er 15 euro og fortjenesten per aksje per år er en euro (PER = 15), indikerer dette at selskapet om 15 år (hvis overskuddet forblir stabilt) vil generere nok fortjeneste til å returnere pris først betalt.
En høy PER, vanligvis over 25, kan indikere to ting. På den ene siden kan det tyde på at selskapet er overvurdert, men på den andre siden kan det tyde på at investorer anslår at selskapets fortjeneste vil øke i de kommende årene. Derfor trenger det ikke å være dårlig, faktisk når et selskap har et høyt forhold, sies det at det er et "voksende selskap" og at fortjenesten vil øke de neste årene. Det er selvfølgelig veldig viktig å analysere hva som er årsaken til at selskapet har høy PER.
En liten PER, under 15, indikerer akkurat det motsatte. Det kan indikere at selskapet er undervurdert eller at investorene tror at overskuddet til det selskapet kommer til å falle.
Betydningen av den sektorvise sammenligningen
For å vite om PER for et selskap er høy eller liten, er det nødvendig å sammenligne det med resten av selskapene i sektoren. Dette er fordi det er sektorer som av natur har en tendens til å ha mindre PER-er, for eksempel banker eller serviceselskaper, siden det ikke forventes stor vekst i fortjeneste. Imidlertid er det andre sektorer som pleier å ha høyere PER, for eksempel teknologiselskaper.
Kort sagt, i de fleste tilfeller er det praktisk å sammenligne det med resten av sektoren før du kommer til en konklusjon. Det vil si med PER fra andre selskaper som utfører en lignende aktivitet.
Hvordan PER beregnes
En av grunnene til at dette pris-inntjeningsforholdet ble brukt så mye, er på grunn av dets enkle beregning og enkelhet å forstå det. Det beregnes ved å dele prisen på en aksje med selskapets fortjeneste per aksje:
PER = Pris / EPS
Det kan også beregnes som:
PER = markedsverdi / netto fortjeneste
For eksempel, hvis PER for et selskap er 10, betaler investorer ti ganger det selskapet har tjent i året, det vil si at de betaler € 10 for hver fortjeneste euro. Fra et annet synspunkt, hvis vi antar at et selskap kommer til å ha de samme fordelene de neste årene, kan vi vurdere en PER 10 som årene det vil ta selskapet å tjene det vi har investert, i dette tilfellet, det vil ta 10 år å gjenopprette investeringen.
Hva er gjennomsnittlig PER for et selskap?
Å se på PER i et selskap alene gir ikke mye mening. For å bruke dette forholdet godt må vi sammenligne det med dets jevnaldrende, det vil si selskaper i samme bransje med lignende egenskaper. For eksempel kan en PER på 17 for en bank være høy, men for et teknologiselskap kan det være et lavt forhold.
En av fordelene med dette økonomiske forholdet er at det er veldig enkelt å sammenligne mellom lignende selskaper, i det nasjonale eller internasjonale markedet. PER forteller oss med et slag hvilket selskap som har bedre forventninger. Det kan også beregnes selv om selskapet ikke betaler utbytte.
En av ulempene er at den bruker data fra forskjellige perioder. Den bruker den nåværende markedsprisen på aksjen, mens den for fortjeneste bruker de siste tilgjengelige dataene, som kan være fra måneder siden. For å løse dette problemet bruker investorer selskapets estimerte EPS. En annen ulempe er at det ikke er nyttig for å sammenligne selskaper som har negativt overskudd.