Pengesirkulasjonens hastighet er frekvensen som pengene som er tilgjengelige i en økonomi blir brukt på varer og tjenester, i løpet av en viss periode.
Pengesirkulasjonshastigheten refererer til hvor raskt en monetær enhet skifter hender i en økonomi. Det kan beregnes som antall ganger en pengeenhet går fra en hånd til en annen i ferd med å kjøpe og selge varer og tjenester.
Eksempel på hastighet i pengesirkulasjonen
Anta at i en økonomi bare 100 euro er tilgjengelig. Disse 100 euro blir hentet av en gründer, som bestemmer seg for å kjøpe en murers arbeidsdag, som mottar 100 euro i bytte. Mureren på sin side, med sine 100 euro, betaler 60 til en kokk og 40 til kjøpmann for proviant. Som vi kan se, selv om det bare er 100 euro i økonomien, er utgif.webptene 100 + 60 + 40 = 200 i utgif.webpter. Hastigheten på pengesirkulasjonen er 2 i løpet av den analyserte perioden.
Determinants of the speed of money sirkulasjon
Det er flere faktorer som bestemmer hastigheten penger går fra en hånd til en annen i en økonomi, nedenfor beskriver vi noen av dem:
- Type interesse: Høye renter for innskudd gjør det mer attraktivt å spare, slik at hastigheten på pengesirkulasjonen faller (folk bruker mindre på å spare)
- Inflasjon: Hvis det er høye inflasjonsforventninger, vil folk og gründere foretrekke å bruke mer nå før prisene fortsetter å stige (spesielt hvis det er råvarer og andre varer som kan lagres).
- preferanser: Enkeltpersoner og selskaper kan ha forskjellige preferanser for å bruke og spare i et bestemt land, tidsperiode osv.
Hvordan måle hastigheten i pengesirkulasjonen
I praksis er det ikke all informasjon om antall transaksjoner som gjøres i økonomien som innebærer at penger skifter fra en hånd til en annen. For å kunne måle bevegelseshastigheten i praksis, benyttes indirekte metoder.
På denne måten, hvis nasjonalinntekt anses å være et estimat av den totale verdien av økonomiske transaksjoner som er utført i løpet av en periode, vil hastigheten på pengesirkulasjonen bli beregnet som kvotienten mellom nasjonalinntekt og den totale mengden penger (eller pengemengde).
Mengde teori om penger
Mengdeteorien om penger ble opprinnelig utviklet av Martín de Azpilcueta, men formaliseringen i de vilkår som er kjent i dag skyldes Irving Fisher.
Denne teorien etablerer et forhold mellom mengden penger og de reelle variablene i økonomien. Det grunnleggende uttrykket for mengdeligningen er følgende:
M x V = P x Y
Hvor:
- "M": mengden penger (M1, M2, M3 eller M4).
- "V": hastigheten på pengesirkulasjonen.
- "P": prisindeksen (målt ved KPI eller BNP-deflatoren).
- "Y": produktet eller nasjonalinntekten i reelle termer (målt ved real BNP).
Etter denne ligningen kan vi beregne hastigheten på sirkulasjon av penger på følgende måte:
V = (P x Y) / M
Eller hva er det samme, del verdien av det nominelle BNP med mengden penger
Hvis vi antar at Y og V er konstante (i det minste på kort sikt), vil en økning i M føre til en proporsjonal økning (og i samme retning) i P.
De strengeste monetaristene antar at hastigheten på penger er stabil, og at endringer i pengemengden bare påvirker prisen på produkter (pluss inflasjon) og ikke høyere produksjon. Keynesians mener derimot at en økning i pengemengden kan ha en positiv effekt på produksjonen. Prisøkningen er bare delvis siden sirkulasjonen av penger ikke er konstant og absorberer en del av virkningen.
Eksempel på beregning av hastighet med mengde teori om penger
Anta at det om ett år i økonomi produseres 100 brød, hver solgt for 10 euro. De samlede økonomiene i året var 1000 euro og pengebeløpet 50 euro. For at denne utgif.webpten skulle ha vært mulig med 50 euro, skiftet pengene 20 ganger i løpet av året.
V = (100X10) / 50 = 20