Arbeidsledighet, sammen med inflasjon, er et av de mest dramatiske økonomiske problemene. Tap av jobb er alltid smertefullt, og som et sikkerhetsnett er det arbeidsledighetsforsikring. Det er en fordel som arbeidstakere får for å overleve mens de prøver å finne en ny jobb. Nettopp på veien mot europeisk integrasjon og fremtidige reformer har muligheten for å etablere europeisk arbeidsledighetsforsikring blitt diskutert.
Den store lavkonjunkturen i 2008 hadde store effekter på de europeiske økonomiene. En av de mest smertefulle konsekvensene var den betydelig økningen i arbeidsledigheten. Av den grunn, fra EU, er det foreslått å opprette et europeisk tilskudd som et beskyttelsestiltak for de som mister jobben. Ideen er ikke noe ny, slik den allerede kom frem i 2012 i den såkalte "rapporten fra de fire presidentene", som søkte reformer i Europa for å fremme mål som vekst, økonomisk stabilitet og sysselsetting.
Årsaker til europeisk arbeidsledighetsforsikring
Årsaken til dette tiltaket er å finne i konsekvensene av økonomiske nedgangstider. Erfaringen har vist at velferdsstaten i en krise får store kutt, særlig på områder som utdanning, investeringer og dagpenger. På denne måten trenger ikke de landene som er mest berørt av en krise, å foreta investeringskutt for å betale dagpenger.
Det er klart at etableringen av en europeisk arbeidsledighetsforsikring søker å dempe de sosiale effektene av en økonomisk krise. Videre, hvis dette tiltaket hadde blitt brukt under krisen, ville Spania, da herjet av høy arbeidsledighet, ha mottatt støtte verdsatt til 2,5% av bruttonasjonalproduktet. I motsetning til dette, ville Tyskland, som avantgarde for den europeiske økonomien, bare hatt å bidra med 0,02% av BNP i 22 år. Det er klart at dette tiltaket vil være til stor hjelp for de landene som er mest berørt av arbeidsledighet, mens de mest kraftige økonomiene ikke trenger å gjøre store anstrengelser.
Finansiering, drift og mottakerland
For å kunne betale for dette initiativet, ville det være nødvendig med rundt 55 000 millioner euro. 80% av disse beløpene vil komme fra bidrag fra alle EU-landene, mens de resterende 20% vil bli finansiert over samfunnsbudsjettet.
Hva ville innvirkningen av disse bidragene ha på europeiske økonomier? Hvert land bør bidra med beløp som vil variere mellom 0,1% og 1% av det nasjonale bruttonasjonalproduktet.
For å få tilgang til europeisk arbeidsledighetsforsikring, ville det være nødvendig at arbeidsledigheten vokser med mer enn 0,2% sammenlignet med året før. I dette første tilfellet vil ressurser bli trukket fra eget bidrag. Men hvis arbeidsledigheten øker mer enn 2% sammenlignet med året før, vil det være mulig å få tilgang til ressurser fra samfunnets bidrag.
I verste fall, forutsatt at sparebanken kom inn i en underskuddssituasjon, ville det være tillatt å utstede obligasjoner. I dette tilfellet bør landene med størst underskudd ta større ansvar, noe som vil medføre større bidrag.
I den nåværende økonomiske situasjonen ville de europeiske landene som kunne dra mest nytte av europeisk arbeidsledighetsforsikring være Spania og Hellas. Alt dette skyldes at Spania har en arbeidsledighet på 14,1%, mens den greske økonomien må møte en ledighet på 18%. Utvilsomt er dette mye høyere arbeidsledighet sammenlignet med 7% i EU.
Vi vil se om den europeiske arbeidsledighetsforsikringen over tid blir et skritt til i den lange og komplekse prosessen med politisk og økonomisk konstruksjon i Europa.
