Det er mange utfordringer som energiselskaper står overfor i kjernekraftsektoren. Et av hovedproblemene energiselskapene står overfor er de høye kostnadene ved håndtering av atomavfall. Uten å glemme, ja, kostnadene som vil anta at flere atomkraftverk stenges de neste årene.
Det er et faktum at atomkraftverk har hatt tap. En faktor som forklarer underskuddssituasjonen til denne typen anlegg, er de høye kostnadene som er involvert i håndtering av atomavfall. Denne typen avfall er resultatet av prosessene som brukes i kjernefysiske anlegg. Disse prosessene er svært forurensende og svært helseskadelige. Dessuten fortsetter atomavfall å være farlig i tusenvis av år.
Et land der kjernekraftverk har store tap er Spania. Kostnadene for å håndtere dette farlige atomavfallet har økt med 50% de siste tolv årene. De ekstremt høye kostnadene ved avfallshåndtering er ikke bare hodepine for energiselskaper som opererer i Spania. Siden forvaltning av atomavfall på europeisk nivå vil anta 253 000 millioner euro frem til år 2050.
Hvordan finansieres atomavfallshåndtering?
Den mest avanserte teknologien brukes i kjernefysisk sektor, da det ikke er en sektor med lang tradisjon, noe som gjør teknologien som brukes dyr. På den annen side ble håndtering av atomavfall i Spania dekket av et fond. Men nå som rentene har falt og lønnsomheten til dette fondet har falt, blir det vanskeligere å finansiere kjernefysisk avfallshåndtering.
For å forstå hvordan kjernefysisk avfallshåndtering fungerer, må flere spørsmål vurderes. For det første skal det bemerkes at det offentlige selskapet ENRESA (Empresa Nacional de Residuos Radioactive Sociedad Anónima) er ansvarlig for håndtering av denne typen avfall.
Å være et selskap i statens hender, søker det ikke økonomisk lønnsomhet eller noen form for fortjeneste. Dermed er denne enheten primært opptatt av innsamling av avfall, stenging av kjernefysiske anlegg og lagring av atomavfall.
Men hvordan oppfylles de svært høye kostnadene ved kjernefysisk avfallshåndtering? Vel, energiselskaper som utfører sin aktivitet i kjernefysiske sektorer, som en del av sin økonomiske aktivitet, genererer eksternaliteter som radioaktivitet.
La oss huske at en eksternalitet består av virkningen av økonomisk aktivitet på samfunnet. Slik sett er radioaktivitet en negativ eksternalitet. For å prøve å korrigere effekten på miljøet og samfunnet, betaler selskaper som eier kjernefysiske anlegg en serie avgif.webpter som hjelper med å finansiere det offentlige selskapet ENRESA.
Årsaker til de høye kostnadene
Siden fisjonsprodukter er svært radioaktive, må atomavfall lagres trygt. Vel, i Spania er det ikke noe sentralisert midlertidig lager for avfall på høyt nivå. Av denne grunn har det vært nødvendig å deponere høyt avfall i individuelle midlertidige lagre. Dette medfører en ubetydelig kostnad på 1400 millioner euro.
Når det gjelder lagring, må vi ikke glemme de 300 millioner som blir betalt for å lagre atomavfall på fransk jord. På den annen side må vi også ta hensyn til kostnadene ved ombygging av El Cabril Low Intensity Warehouse.
Det skal bemerkes at 1200 millioner euro er øremerket bidrag til byene i nærheten av atomkraftverkene. Imidlertid har underskuddet i fondet som skulle finansiere avfallshåndtering blitt neglisjert.
For å legge fornærmelse mot skade har inflasjonen tatt tak i selskaper i kjernefysisk sektor. Bevis på dette er at 1100 millioner har gått tapt som følge av økningen i prisnivået.
Kostnadene ved å legge ned kjernekraftverk
Utover avfallshåndtering er det en annen utfordring for atomindustrien i Spania. Dette er kostnadene med å legge ned kjernekraftverk.
Det er en stor debatt om dette spørsmålet. Det er ment å gi en periode på 10 år for stenging av hvert atomanlegg. Imidlertid er det de som mener at Spania ikke kunne møte nedleggelsen av atomkraftverkene i denne tidsperioden. Denne andre gruppen fremholder at, gitt energidanukleariseringen av Spania, må en gradvis demontering av kjernefysiske anlegg utføres.
Med nedleggelsen av kjernefysiske anlegg i årene som kommer, stilles det nye utfordringer for selskaper i energisektoren. Disse selskapene vil måtte møte betydelige kostnader som følge av demontering av kjernefysiske anlegg. Og selv når de ikke lenger har plikt til å betale avgif.webpter (i år 2028), forventes det at 28,1% av midlene som er nødvendige for å kunne håndtere kjernefysisk avfall, fortsatt vil mangle.